Store endringer på gang i jernbanesektoren

Det var stor spenning innad i Bane NOR i forkant av styremøtet i statsforetaket forrige torsdag. På møtet skulle selskapets videre organisering innen drift og vedlikehold av banenettet bestemmes og i etterkant offentliggjøres. Man landet på en løsning der Bane NOR oppretter et eget aksjeselskap for drift og vedlikehold - og i neste fase blir det konkurranseutsetting av drift og vedlikehold gjennom utlysninger av kontrakter på de ulike banestrekningene.

Dette er et vedtak som synes å ha falt i god jord hos de fleste. Blant egne ansatte var man lettet over at Bane NOR ikke konkurranseutsatte hele denne delen av selskapet med det samme – da kunne rundt 1.000 personer risikere å miste jobben innen relativt kort tid. I stedet får man nå en løsning der i overkant av 1.000 av Bane NORs 4.500 ansatte overføres til det nye selskapet. Når og hvordan man skal gjennomføre den videre konkurranseutsettingen blir klart etter Bane NORs styremøte 19. desember.

Det synes som en fornuftig løsning. Man tar en gradvis overgang og bereder grunnen for en større konkurranseutsetting av hele dette markedet innen relativt kort tid.

Her er det selvsagt meget viktig at man holder en stram fremdriftsplan og sørger for at prosessen ikke sporer av underveis. Det har gjennom en lengre periode pågått store organisatoriske endringer innen banesektoren i Norge, og dette er neste steg i den mye omtalte jernbanereformen.

Utskillelsen av et eget datterselskap berører nær hver fjerde av de ansatte i selskapet – og det er dermed en stor og viktig beslutning som er fattet av styreleder Siri Hatlen og resten av styret i den store og mektige byggherreorganisasjonen.

Markedet har lenge sett frem mot denne avgjørelsen – og entreprenørene kan nå ikke vente på å kunne gi seg i kast med konkurransen disse nye oppdragene vil gi ute i markedet. De jernbanetekniske entreprenørene i Norge har den senere tiden slitt kraftig med store svingninger innen oppdragsmengden. I perioder er det stor tilgang på oppdrag og man bygger opp kapasiteten, før antall oppdrag stuper og man sitter igjen med store maskinparker og mange ansatte med altfor få oppdrag regne på. Slik blir det hverken god butikk av eller et leverandørmarked jernbanesektoren i Norge fortjener å ha. For å bygge opp en sunn, bærekraftig og robust bransje er man avhengig av nok oppdrag og ikke minst forutsigbarhet i markedsituasjonen. Slik har det ikke vært den senere tiden.

Med omstruktureringene som nå skjer vil dette markedet bli større - og Bane NOR bør ikke være bekymret for at konkurransen skal bli for dårlig. Aktørene står mer enn klare til å kjempe om oppdragene. Entreprenørene ønsker selvsagt en rask konkurranseutsetting - og det bør det også bli, men man må også se til at dette skjer slik at man får en god overgang fra dagens situasjon. Markedet trenger balanserte og gode kontrakter - og et marked som er i stand til å svare riktig på oppgavene og kravene som settes.

At statlige byggherrer må åpne opp for konkurranse på det frie markedet for oppdrag man selv har hatt hånd om i eget hus, er selvsagt ikke noe nytt i Norge. Mange husker helt sikkert den store kampen det var om å få skilt ut produksjonsavdelingen i Statens vegvesen – som til slutt ble til opprettelsen av Mesta. Med dette ble et stort nytt selskap skapt - og det ble åpnet for fri konkurranse i en stor del av anleggsmarkedet. Som kjent tok det også her noe tid før markedet virkelig satte seg - spesielt innen drift- og vedlikeholdsoppgavene. Man måtte finne riktige kontraktsregimer, krav til entreprenørene og ikke minst få til en god nok prissetting av oppgavene som skulle utføres. Det tok tid for både entreprenørene å tjene penger på disse oppdragene og for Vegvesenet å få den kvaliteten de ønsket. Nå har dette markedet imidlertid begynt å sette seg skikkelig.

Denne typen prosesser er forbundet med relativt stor politisk uenighet i Stortinget. Høyresiden jobber hardt for å sette slike oppdrag ut i det frie markedet, mens venstresiden ønsker å beholde en større del av dette markedet under statlig kontroll. Det betyr at Arbeiderpartiet ikke har jobbet for å få en slik løsning som nå er i ferd med å komme på plass med Bane NORs drifts- og vedlikeholdsoppgaver – men det er heller ikke veldig sannsynlig at de kommer til å reversere hele den store omveltningen som er nå er kommet godt i gang. Skjønt, med dagens politiske situasjon kan man ikke være helt sikker. Med Krf på de grader på vippen – kan mye skje utover høsten og vinteren. Vi velger likevel å tro man ikke vil sette i gang store endringer av prosessen som allerede er i ferd med å bli implementert. Sverre Myrli, som er transportpolitisk talsmann i Arbeiderpartiet, er kritisk til at Bane NOR skiller ut drift og vedlikehold i eget selskap, men han kan overfor Byggeindustrien ikke gi noe klart svar på om AP ville forsøkt å reversere jernbanereformen i regjering.