Svein Bjørberg

Er kunnskap om verdiskaping et lys i tunnelen for etterslepet?

Statsbudsjettet tilgodeser midler til veisektoren, universitet og høyskolers behov for bedre bygg. Men hva med all andre offentlige bygg med store behov? Politikerne burde se på alle offentlige bygg, og eiendom, som driftsmidler for økt verdiskaping og ikke som en ren utgiftspost.

Svein Bjørberg

Professor FoU-leder
NTNU/Multiconsult

Veisektoren og jernbane tilgodesees med store midler. Bedre samferdsel gir bedre verdiskaping for næringslivet, ingen tvil om det. Statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø (V), uttaler at «Universitet og høgskolar treng oppgradering og utvikling av areal slik at dei kan møte nye behov og sikre høg kvalitet i både utdanning og forsking. Areala må vere i god teknisk stand, kostnadseffektive og funksjonelle med tanke på meir studentretta aktivitet. Dei må også vere tilrettelagde for digitalisering». Dette er helt i tråd med Stortingsmelding Stm 7 (2014-2015) «Langtidsplan for forskning og høyere utdanning» hvor det står «Moderne og funksjonelle bygg med tidsriktig utstyr er vesentlig for å løse fremtidens sammensatte utfordringer og for verdiskaping i Norge. Gode bygg er også avgjørende for fremragende kvalitet både i forskningen og utdanningen. Høy kvalitet på bygg for undervisning og forskning er nødvendig for å trekke til seg de beste studentene og forskerne og for å være attraktive samarbeidspartnere for offentlig sektor og næringsliv».

Gode bygg er en forutsetning for et bedre samfunn, ref Stm 28 (2011-2012). Vi har i mange år rettet lyset mot etterslepet, ref RIF´s rapporter «State of the Nation», eller sagt med andre ord: akkumulert vedlikeholdsbehov, innen skole og helsesektoren hvor byggene er en vesentlig del for verdiskaping. Rapporter fra både Arbeidstilsynet og revisjonen konkluderer med samme. Hvorfor har ikke de som arbeider i andre sektorer den samme rett som de på universitetene?

Det er en kjensgjerning at vi tilbringer rundt 20 timer i døgnet innendørs; i bolig, på jobb / skole, fritid etc. For vår følelse av «well-being» så må det være balanse mellom økonomi, miljømessige – og sosiale forhold. I denne sammenheng spiller inneklima og utforming av lokalene en sentral rolle. Dette er jo kjernen i bærekraftighets begrepet. Akkumulert vedlikeholdsbehov bidrar til dårlig inneklima som så gir dårlig well-being for oss som individer. Manglende oppgradering som følge av endrede krav fra kjernevirksomheten i bygget gir dårlig logistikk / mindre effektiv virksomhet, og det gir dårligere økonomi. Det er jo dette som er brukt som begrunnelse for økte bevilgninger til universitetene, folk skal trives. Den viktigste grunnen er at det er behov for fornyelse. Utviklingen i samfunnet, ny teknologi og nye utfordringer fører til endringer i læringsformer og forsknings-metodikk som krever nye eller oppgraderte undervisningslokaler, laboratorier og vitenskapelig utstyr. Kun en liten del av det totale kostnadene burde gått til vedlikehold Det skrives stadig om at de fleste kommuner går med overskudd. Men da er ikke akkumulert vedlikehold ført opp som gjeldspost i balanseregnskapet.

Et lite eksempel; i løpet av ca 2,5 år bruker vi like mye penger i et sykehus som det koster å bygge et sykehus. Det er et tankekors, spesielt om det konsekvent velges de billigste løsningene uten å ta hensyn til tilpasningsdyktighet, som er en klar forutsetning for å kunne møte nye behov. Når man så i bruksfasen bruker vedlikehold som salderingspost (vi bruker ca 1/3 av det vi burde til vedlikehold) så går det fort ut over well-being. Byggene blir ikke gode, da blir heller ikke samfunnet bedre.

Men hvordan skal vi så løse utfordringen med det akkumulerte vedlikeholdsbehovet (en mye bedre formulering enn vedlikeholdsetterslepet)? Svaret er ikke enkelt men noen punkter å tenke på kan være:

* En klar aksept, spesielt fra politisk hold,

- at alle har det samme krav på gode bygg uansett hvilken kjernevirksomhet det dreier seg. Skoler, barnehager, helsebygg, boliger etc.

- at kravene som finnes i PBL og TEK 17 skal opprettholdes over tid.

* Utarbeidelse an en nasjonal oppgraderingsplan (tilsvarende nasjonal transportplan) hvor man legger en oppdatert oversikt over behovet som grunnlag til deretter å se på finansiering. I denne sammenheng er det også viktig å se på

- arealforbruket og demografisk utvikling. Det er store forskjeller fra kommune til kommune

- sambruk og flerbruk av arealer. Eksempler viser at dette kan få arealforbruket ned.

Byggene vi lager, og bygger om, skal være i bruk i lang tid. Og det er i bruksfasen, som er den desidert lengste, at det skjer verdiskaping for eiere og brukere. Derfor må de som planlegger og skaper bygg ha fokus på livsløpet. I OSCAR-prosjektet (Verdi for eier og brukere av bygg) er det påpekt at utvikling av verdifulle bygg krever at man ser utover egen prosjektnavle og tenker livsløpsøkonomi og bruk over tid. Det er jo dette det handler om. La oss få en politisk debatt om temaet og hvordan vi skal oppnå målsettingen om «Gode bygg for eit betre samfunn».