Husk på de gode prosjektene

Det er selvsagt på sin plass å trekke frem eksempler og utbygginger hvor ting ikke går på skinner - og hvor ting kan forbedres og hvor vi har noe å lære. Det finnes dessverre nok av prosjekter både i bygg- og anleggsektoren hvor man har kommet skeivt ut og bommet totalt på målstreken. Da ender det ofte med krangel og uoverensstemmelser mellom de involverte partene - noe vi har sett flere eksempler på.

Men det finnes definitivt også eksempler hvor ting går på skinner – hvor man blir ferdig før tid og under budsjett. Her er det mye å lære av for næringens aktører – og flere av disse fortjener å komme mer frem i lyset.

Det kan være mange bakenforliggende årsaker til at man både lykkes og mislykkes i et prosjekt - men god planlegging og prosjektering samt tett dialog underveis - samtidig som man har konstant fokus på å avklare uenigheter underveis, synes å være viktige momenter som går igjen i suksesshistoriene.

Vi har de siste dagene hatt flere eksempler på anleggsprosjekter som har gått bra. På prosjektet Ny Tana Bru i Finnmark rapporteres det nå om at man ligger an til å komme i mål under budsjett og til planlagt tid. Onsdag brakte vi nyheten om at prosjektet med å bygge ny riksvei 36 i hjertet av Telemark kommer i havn på en god måte. Her kom Statens vegvesen og NCC-selskapet Carl C. Fon i mål 100 millioner under budsjett og tidsmessig kom man i mål med god margin. Dette prosjektet ble organisert som en totalentreprise, der entreprenøren utførte detaljprosjektering etter kontraktsinngåelsen

Det finnes flere lignende eksempler - ikke minst der man har fått plass gode samhandlingsmønstre og incitamentordninger som gjør at entreprenørene kan gi det lille ekstra og legge opp løpet slik de selv finner det best. Det vil samfunnet helt klart kunne tjene mye på. Da er det også viktig at byggherrene legger til rette for, og selvsagt ønsker å komme de utførende i møte, og at man åpner for å kunne justere kursen underveis - og innser at dette vil komme alle parter til gode. Det er også viktig virkelig å tenke gjennom hvilke gjennomføringsmodeller som passer hvert enkelt prosjekt. Klarer man å innlemme det utførende leddet tidlig, vil ofte sluttresultatet kunne bli best.

Dette vil variere fra prosjekt til prosjekt, og om det er mulig - og ikke minst om det er en vilje til å strekke seg litt lenger - for å sikre en lykkelig utgang.

Her har både byggherrene og entreprenørene noe å lære hos de aller beste – og de gode eksemplene finnes definitivt - og man bør jobbe for å få frem en god delekultur der man kan hente inspirasjon fra de som våger - og ikke kun jobber for å unngå å havne skeivt ut ved å ikke gjøre samme feil som andre.