Hvordan boligmarkedet, som her på Sørenga i Oslo, vil reagere på torsdagens ventede renteøkning fra Norges Bank, er ett av mange spørsmål sentralbanken vil lete etter svar på i tiden framover. Foto: Tore Meek / NTB scanpix

Rentehopp gir ny situasjon for norsk økonomi

Hva som skjer med kronekursen, forbruket og boligmarkedet etter torsdagens ventede rentehopp, vil påvirke tempo og omfang av ytterligere renteøkninger.

En norsk økonomi i kraftig medvind kommer i en helt ny situasjon når Norges Bank etter alt å dømme hever renten: Det vil være første gang på godt over sju år at renten beveger seg oppover. Og analytikerne er enige om at den skal videre samme vei de nærmeste to-tre årene.

Nordeas sjefanalytiker Erik Bruce tror Norges Bank torsdag også kommer til å oppjustere sin rentebane, altså prognosen for hvor fort styringsrenten skal heves.

– Norges Bank har tidligere snakket om ytterligere to renteøkninger innen utgangen av 2019, men jeg tror nå sentralbanken vil varsle vel tre hevinger innen utgangen av 2019. I tillegg regner vi med videre renteøkninger etter det, sier han til NTB.

Nøkkelfaktorer

Det er noen utviklingstrekk Norges Bank kommer til å følge svært nøye med på utover høsten når renten etter all sannsynlighet settes opp fra rekordlave 0,5 prosent til 0,75 prosent torsdag:

* Hvor mye vil den norske kronen styrke seg, noe som er avgjørende for eksportindustrien?

* Vil boligmarkedet reagere negativt?

* Vil nordmenns forbruk bremse opp?

* Hvordan vil renteøkningen påvirke veksten i økonomien?

Bruce tror Norges Bank regner med en viss kronestyrking i kjølvannet av rentehoppet, noe som øyeblikkelig vil påvirke eksportindustrien.

– Jeg tror vi må regne med litt sterkere krone, men valutamarkedet virker ikke så interessert i kronen, som er overraskende svak. Men hvis kronen blir for sterk og beveger seg mot 8,5 mot euro, vil Norges Bank gå mye mer forsiktig fram, sier han.

Boligmarked og lønninger

Verken Bruce eller andre analysemiljøer er urolige for store negative utslag av økte renter.

Veksten i økonomien er solid, ikke minst takket være høyere oljepriser og økt aktivitet i oljenæringen. Samtidig er det ingen tro på boligprisfall som følge av økte renter og dermed dyrere boliglån.

– Boliginvesteringene og boligprisene vil vokse i moderat tempo i årene som kommer, anslår Statistisk sentralbyrå (SSB).

Boligmarkedet er et usikkerhetsmoment, erkjenner Bruce, som imidlertid ser for seg at øvrige positive utviklingstrekk i økonomien – som lønnsvekst, økt sysselsetting og lavere ledighet – vil oppveie for høyere renter.

SSB venter en gjennomsnittlig årlig vekst i disponibel realinntekt på rundt 3 prosent de neste fire årene. Den økte realinntektsveksten vil stimulere forbruket, ifølge byrået, som ser for seg en konsumvekst på om lag 2,5 prosent eller litt høyere i år og de neste tre årene.

– Økte renter vil bli mer enn utlignet av økt lønnsvekst, konstaterer Bruce.

Lån blir dyrere

De siste rapportene fra Norges Bank gir entydige signaler om stigende renter. Både analytikere og SSB forventer at styringsrenten skal opp med rundt 1,5 prosentpoeng innen utgangen av 2021.

Et boliglån på 3,5 millioner kroner vil med et nytt rentenivå på omkring 4 prosent koste 52.500 kroner mer å betale i året, eller rundt 4.000 kroner i måneden, ifølge forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea.

Sju av ti nordmenn mener at de klarer en økt renteutgift på 4.000 kroner i måneden, ifølge en undersøkelse Ipsos utførte for DNB Eiendom i fjor. Ytterligere 10 prosent sier de klarer en økning på inntil 3.000 kroner.