Ikke godt nok forberedt på naturskader

I hvert fall ikke om vi skal tro en undersøkelse et forsikringsselskap nylig har gjort blant 116 av landets ordførere. Her svarte nemlig en tredjedel av disse at de fant det vanskelig å prioritere arbeid med forebyggende naturskader i forhold til andre viktige oppgaver i lokalmiljøet.

Ifølge undersøkelsen, som er bestilt av Sparebank 1 Forsikring, har åtte av ti kommuner opplevd klimarelaterte naturskader i løpet av den siste 20-årsperioden. Undersøkelsen viser samtidig at hele 26 prosent av kommunene ikke har oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) for risiko knyttet til naturskader.

Det er selvsagt mulig å forstå. Som ansvarlig i en kommune, liten som stor, vil du hele veien føle et sterkt press på fordelingen av de knappe ressursene. Skal man bruke penger til skole, eldreomsorg eller andre viktige oppgaver. Mange har tradisjonelt prioritert det å forebygge naturskader relativt langt nede på listen. Rekken av interessenter som jobber nettopp for dette teamet er nok heller kort - ikke minst blant innbyggerne i de enkelte kommunene. Har man ikke den daglige påvirkningen rundt seg hele tiden – er det lett å la slikt arbeid forbli forbigått – eller utsatt.

Det kan straffe seg på noe sikt. Man vet aldri når uværet treffer – og vi ser at flom og andre naturfenomener treffer oss oftere og at vannutfordringene dukker opp andre steder enn man tidligere har opplevd dette. Har man neglisjert det forebyggende arbeidet kan uværet dermed forårsake langt større skade enn hva som strengt tatt er nødvendig.

Da blir det selvsagt langt dyrere å rydde opp i etterkant enn om man hadde gjort tilstrekkelig arbeid i forkant. Flere som har fått svi i slike situasjoner kan nok skrive under på dette. Og kommer det frem at de ansvarlige ikke har jobbet grundig nok med denne typen utfordringer, kommer også presset lokalt om man blir berørt av klimarelaterte naturskader.

Kommunene har naturligvis et stort ansvar innen dette arbeidet, sammen med flere sentrale etater. Kommunene må legge opp til løsninger som i størst mulig grad, innenfor rimelighetens grenser, kan hindre at naturskader gjør større skade enn man kan forvente. Dette omfatter også behandlingen av reguleringsarbeider – og hvor man legger opp til å etablere bygg og annen infrastruktur. Bygger man ut i sårbare områder kan konsekvensene bli meget alvorlige.

Forsikringsselskapet som har fått gjennomført undersøkelsen er ikke imponert over besvarelsene – og peker på at forsikringsbransjen har utbetalt over åtte milliarder kroner innen dette feltet i erstatning siden 2010. Det er dobbelt så mye som forrige tiår (justert for konsumprisindeks).

Dette viser at mange bør se nærmere på utfordringen med klimarelaterte naturskader - hvor store skader dette kan medføre – og ikke minst hvordan man best kan komme i gang med et grundig forebyggende arbeid. Det finnes mye kunnskap rundt dette teamet – men det er viktig at man bygger opp en felles innsats hvor man kan dele erfaringsdata og sørge for at dette rett og slett havner høyere på dagsorden. Sannsynligvis vil storm, flom og uvær blir en langt større utfordring fremover enn hva vi har sett de siste tiårene.