Les Byggeindustrien digitalt
Solcelleanlegget i fasaden på Brynseng skole produserer mye energi nå i den solrike sommeren, men det har også vært høy produksjon i vinter og på våren.
- I vår- og vintermånedene står solen lavere på himmelen, og siden solcellepanelene er integrert i fasaden – og ikke plassert på taket – treffer vår- og vintersolen panelene på en optimal måte, sier Marit Thorsen, kommunikasjonsdirektør i Undervisningsbygg.
Nå skal flere Osloskoler få solceller i sine fasader og/eller på taket.
Disse Osloskolene får solceller fremover:
* Holmlia skole skal rehabiliteres, får solceller på taket og skal levere overskuddsstrøm til naboskolen Lusetjern.
* Etterstad videregående skole skal rehabiliteres og bygges ut - vurderinger om å installere solceller både på det eksisterende bygget og på nybygget gjøres.
* Den planlagte Voldsløkka skole skal få solceller integrert i fasaden og på taket.
* Nordseter skole, et rehabiliteringsprosjekt som pågår, får integrerte solceller i fasaden og på taket.
* Slemdal skole er i gang med rehabilitering og bygging av nybygg. Nybygget vil få ca. 650 kvadratmeter solceller på taket.
Hva skjer med overskuddsstrømmen?
Men hva skjer med all strømmen som blir produsert i sommer, når skolene står tomme og energibehovet ikke er like stort? Brynseng skole selger en del av overskuddsstrømmen tilbake til nettet, men kan ikke selge over 100 kilowatt. Dette er regulert av NVE gjennom en plusskundeordning.
Undervisningsbygg avholdt derfor i vår en konkurranse om smart bruk og lagring av solenergi. De fikk inn ti gode forslag. Vinnerforslagene gikk ut på løsninger rundt bruk av hurtiglading av elbiler, brukte elbilbatterier til lagring, hydrogenløsning og smart styring av energi. Undervisningsbygg er i dialog med vinnerne for å se på muligheten til å teste ut forslagene.