Innlegg om brannen i Grenfell Tower: - Sammenfallende årsaker til at det gikk så fryktelig galt

Artikkelen bærer tydelig preg av manglende fakta forhold om den aktuelle brannen. Det finnes mye publisert underlag på de faktiske forhold. Det er ikke belyst i artikkelen. I artikkelen går Hugo Haug til frontalangrep mot brennbar isolasjon, og kun dette, og understreker hvor farlig og brennbart dette er. Hugo Haug fremmer at det burde vært krav i veiledningen TEK17 til ubrennbar isolasjon.

Når det gjelder Grenfell Tower, så er det ikke primært brennbar isolasjon som var lunten som tok fyr. Her var det flere forhold. Selve fasadekledningen var komposittplater i polyetylen med aluminium overflate.

Engineering and manufacturing company Arconic later said one of its products, Reynobond PE (polyethylene) - an aluminium composite material - was "used as one component in the overall cladding system" of Grenfell Tower.

Dette ble benyttet for å spare £ 300.000 i forhold til å kle fasaden i prosjektet med zink som opprinnelig planlagt.

Dette er selvfølgelig feil bruk av materiale, men har intet med brennbar isolasjon å gjøre.

Rapporter fra BRE Global (UK Building Research Establishment) og Police Task Force avdekker en lang rekke grove feil i valg av løsninger, materialer og montasje.

1. Vinduer

2. Hulroms barrierer

3. Brennbar isolasjon

4. Brennbar fasadekledning

5. Branndører

6. Manglende våt sprinkler forsyning

1. Vinduer
Nye vindusrammer var vesentlig smalere enn den faktiske eksisterende åpning I betongkonstruksjonen. Rammene var ca 15 cm smalere enn utsparingen. Åpning mellom vindusrammer og betongen var blitt fylt ut med fast skum isolasjon av ukjent fabrikat. Her var det krav til EI30 i yttervegg. Isolasjonen kunne ikke oppfylle dette kravet. Isteden så ble dette mer som bensin til bålet. Det antas at siden isolasjonen ikke er merket at dette er billig PUR isolasjon. Denne har normalt brannreaksjon C-s3:d0 iht EN13501. Men dette er ikke verifisert. I tillegg var denne isolasjonen kledd utvendig med en type gummi membran mot vanninntregning. Ingen av materialene benyttet ville hole EI30 som var det aktuelle kravet til ytterveggen.

Konklusjon: Feil utførelse og feil materialbruk.

2. Hulrombarrierer
Hulromsbarrierer er ikke laget i rette dimensjoner. Disse barrierene skal hindre brannen i å spre seg vertikalt som en skorstein mellom betong konstruksjon og fasaden. Barrierene skal være en del av branncellebegrensningen for hver leilighet i blokken. Barrieren tetter kun halve avstanden mellom gammel og ny fasade. Dette gjør den helt ineffektive. Rapporten påpeker også at noen av disse barrierene er montert opp ned og eller bak frem, som

forverrer funksjonen ytterligere. Barrierene er designet for å tette en åpning på 25 mm, mens den faktiske avstanden er opp til 50 mm. Resultatet er at det skapes en katastrofe skorsteinseffekt i åpningen mellom nye fasade elementer og eksisterende betongfasade. Dette resulterte i en direkte vei for brannen å spre seg fra en leilighet inn i hulrommet og tilbake i neste leilighet over. En reell katastrofe ble et faktum.

Konklusjon: Feil utførelse.

3. Brennbar Isolasjon.
Rapporten påpeker generelt at bruk av brennbar isolasjon er et gitt medium for spredning av brann oppover. Brennbar isolasjon testes og defineres av ISO 1182. Ut fra testen klassifiseres materialet i hht EN 13501-1

Brennbar isolasjon kan være selvslukkende klass B. Selvslukkende materiale brenner kun ved ekstern tilførsel av energi, type PIR. Brennbar isolasjon kan også være selvunderholdene, dvs fortsetter å brenner uten tilførsel av ekstern energi, type PUR, XPS eller EPS.

Til Grenfell Tower var isolasjonsplatene ikke definert. De var ikke merket med fabrikat som kunne identifisere hva slags brennende isolasjon det var snakk om. BRE påpeker at den 75mm isolasjonsplatene som var benyttet på brystningsbjelkene ikke var merket. På søylene var det benyttet 100mm Celotex skum isolasjon type PIR. BRE har ikke identifisert om 75 mm isolasjonen var PUR eller PIR. Da materialet ikke er merket, så kan det være trolig at de 75 mm platene er av type PUR. Det er kjent at det er en viss prisforskjell på £2-3 mellom PUR og PIR.

Konklusjon: Feil utførelse og feil materialbruk.

4. Brennbar fasadekledning
Bygget var planlagt med fasadekledning I zink. Dette ble under prosessen byttet ut til fordel for komposittmateriale med aluminiums overflate og med polyetylen kjerne.

Figuren viser hvordan en ACP vil oppføre seg under påvirkning av brann. Med delaminering mellom overflate og kjerne. Eksperter har beregnet at 1 m2 med ACP fasadeplate kan tilsvare 5 liter bensin, og at 1 kg polyetylen fasadeplate tilsvarer samme brannenergi som 1,5 ltr bensin.

Det finnes flere produsenter av ACP. På Grenfell Tower er det rapportert at det var benyttet Reynobond PE ACM fasadeplater og ikke Raynobond FR som har en kjerne med bedre brannmotstand.

Det ble laget et prøveoppsett på fasade systemene for Greenfell Tower. Britiske myndigheter forlangte at det ble utført en brann sikkerhets test. Testen ble utført av BRE, og konklusjonen var “absolutt ikke bestått”

Slike fasadeplater ble etter dette demontert fra mange boligblokker i England som en føre var handling.

Konklusjon: Feil materialbruk.

5. Branndører
Det var ikke montert branndører i korridorer og rømningsveier som prosjektert. Branndørene lukket ikke, slik at det ble tilført luft til forbrenning opp gjennom bygget.

Konklusjon: Feil utførelse

6. Sprinkler
Det var montert tørr stigerør for sprinkler som brannvesenet kunne tilkoble vannforsyning. Vanntilførselen kom derfor seint i gang, og sprinkleranlegget klarte ikke den jobben det var designet for. Her ble det avdekket at det skulle vært sprinkleranlegg med fast vanntilkobling til offentlig vannforsyning.

Konklusjon: Feil utførelse

Alle disse punktene sett under ett ga en katastrofebrann av dimensjoner. Her var det mange sammenfallende årsaker til at det gikk så fryktelig galt. I tillegg til ovennevnte så var bakkenivået planlagt slik at det kun var plass til en brannbil på gateplan på forsiden av bygget. Det var ikke mulig å kjøre rundt bygget med brannbil.

Her er det feil materialvalg, feil utførelse, og økonomiske valg av entreprenøren som medførte at så mange liv gikk tapt. Det er derfor trist å lese i bygg.no at det ensidig skyldes brennbar isolasjon. Vi vet at det er tilnærmet et monopol i det norske markedet på ubrennbar mineralull. At mineralull er eneste anvendelige isolasjonsmateriale i det norske markedet er feil. PIR isolasjon benyttet på rett måte, er pr definisjon brennbart. Ved innbygging og tekniske tiltak har man et isolasjonsmateriale med en vesentlig bedre isolasjonsevne enn mineralull.

Under er litt underlag med utklipp av diverse rapporter og publiseringer, som ligger til grunn for mine betraktninger:

Window frames were "significantly narrower than the gap between the concrete surfaces of the columns – these gaps were plugged with materials such as rigid foam insulation, which were unable to provide 30 minutes of fire resistance. The materials offered "a direct route for fire spread around the window frame into the cavity of the facade". The construction of the window instead gave "fuel" to the fire rather than offering a barrier. The window frames were “significantly narrower than the gap between the concrete surfaces of the columns, 150mm narrower”, leaving large gaps at either end. These spaces were filled by a rubberised membrane, rigid foam insulation and uPVC lightweight plastic panels — but crucially “none of the materials used would be capable of providing 30 minutes fire resistance”.

The result was “a direct route for fire spread around the window frame into the cavity of the facade … and from the facade back into flats”.

According to the Evening Standard, the report identifies five key breaches of building regulations that could have contributed to the Grenfell Tower deaths.

Cavity barriers were of "insufficient size specification" – these barriers, which should have prevented the spread of fire between different sections of the building spanned only half the gap between the old and new facade, rendering them ineffective. In addition, the report notes s Some cavity barriers were installed “upside down” or “back to front”, further retarding their effectiveness. They were “designed to close a gap of 25mm”, but the actual gap “measured up to 50mm”. The result was to create a catastrophic chimney-like effect in the gap between the cladding and the concrete surface that “provided a route for fire spread”. some of the barriers were installed "upside down" or "back to front".

Combustible" insulation "provided a medium for fire spread up, across and within sections of the facade", the report claims. In addition, there were no markings to identify the manufacturer of the foam insulation used. The insulation used was “combustible” and “provided a medium for fire spread up, across and within sections of the facade”. BRE notes that the 75mm insulation foam used on most of the spandrel beams had “no markings to identify the manufacturer of the foam”, unlike the 100mm Celotex foam insulation used on the columns. BRE records this oddity of the mystery manufacturer but does not further distinguish between the foam types, concluding both were “combustible”.

Aluminium composite cladding was found to have a "highly combustible" polyethylene core. This flammable core "appears to have provided a medium for fire spread up and across the facade".

"Absence of door closers" – this meant doors were left open when residents fled the fire, allowing it to spread to other parts of the building – including its single staircase.

Following the fire, the UK government launched an emergency fire safety review of high-rise apartment buildings, ordering tests on up to 600 blocks found to be clad in similar aluminium-composite panels as Grenfell.

A mockup of the cladding system installed at Grenfell Tower during its renovation failed the government-ordered fire safety check. The test carried out by BRE was deemed an "absolute failure .

Cladding was stripped from many other blocks around the UK as a precaution, with residents in some instances forced to bear the brunt of the cost of replacement.