Bransjen trenger klargjøringer fra Konkurransetilsynet

Det er spennende tider for den norske anleggsbransjen, og storkontraktene kommer nå på løpende bånd. Om byggherrene skal sikre seg den tøffe konkurransen de håper på i markedet, er det er par punker som bør belyses nærmere.

Ved at så mange kontrakter nå kommer med kontraktsummer på mange milliarder kroner, er det viktig for entreprenørene å posisjonere seg for hvilke jobber de skal satse på. Få har kapasitet eller er villige til å ta en risiko med å regne på veldig mange av gigantkontraktene. Dermed vil det være aktuelt for enkelte å gå inn i arbeidsfellesskap – både med tanke på å sikre seg den riktige kompetansen og kapasiteten – men også for å fordele risikoen. Men i fjor kunne Konkurransetilsynet, som følge av en dom i Høyesterett, slå fast at deres strenge tilnærming til konkurranseloven innen bruk av arbeidsfellesskap gjelder. Som følge av dette har flere av entreprenørene over tid signalisert at risikoen vil bli for stor til å satse på denne typen samarbeidskonstellasjoner. Nedsiden er for omfattende om man skulle bli felt i en eventuell sak, til at man våger prøve et samarbeid man kanskje tidligere ville vurdert.

Konkurransetilsynet har forsøkt å komme med noen avklaringer- men disse har dessverre ikke vært tydelige nok – entreprenørene har ikke fått svarene eller signalene de har ønsket. Dermed er fare for at man i enkelte konkurranser oppnår lavere interesse enn det strengt tatt burde være, og innstrammingen av tolkningen av regelverket kan dermed gå mot sin hensikt, og kan være med på å svekke konkurransen i stedet for å øke den.

På Entreprenørdagen kom samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen med signaler om at det er lov å håpe på en mer konkret avklaring på hva som kan være akseptabelt og hva som ikke er en farbar vei innen denne problematikken. Statsråden har ingen instruerende myndighet overfor Konkurransetilsynet – men vi håper at tilsynet kan påvirkes slik at man kan komme med bedre avklaringer enn hva vi har sett frem til nå og likevel være innenfor regelverket rundt hva de kan si og ikke.

Dessuten er det viktig at de ulike statlige utbyggerne snakker sammen og ser på tidsplanen for når kontraktene skal ut i markedet. Kommer for mange gigantkontrakter samtidig vil det kunne bli problematisk for mange av entreprenørene å bli med i så stor grad som byggherrene håper. Man må porsjonere seg og se på type kontrakter, geografisk spredning og selvsagt tidspunkt for utlysninger. Det vet vi at etatene nå jobber med – og det er blitt arrangert et felles møte for å se nærmere på akkurat dette hos statsråden. Uansett hvor beredt man kan være – og uansett hvor mye kapasitet man har bygget opp – så kan man ikke regne på alt om jobbene kommer ut markedet samtidig.

Innen banesektoren er det også viktig at Bane NOR tar enda en runde rundt bruken av Norsk Totalkontrakt (NTK) på bekostning av Norsk Standard (NS). Statsråd Ketil Solvik-Olsen fikk meget klare signaler på Entreprenørdagen nylig om at dette er noe entreprenørene er opptatt av. De mener at NTK ikke i god nok grad er tilpasset den norske anleggsbransjen - og enkelte har sagt de ikke ønsker å regne på jobber for Bane NOR om dette blir malen fremover. Det er selvsagt uheldig både for byggherren selv, men også for hele bransjen, om noen ikke ser seg tjent med å bli med i konkurransen. Dette er derfor noe man helt klart burde se nærmere på for å sikre at flest mulig både ønsker og faktisk blir med i konkurransen på de mange jernbaneutbyggingene som kommer på rekke og rad i årene fremover.