Daglig leder Byggmesterforbundet, Frank Ivar Andersen. Foto: Jan-Gunnar Fjeldstad

Andersen svarer: Hele byggenæringen - og politikerne - står i spagaten

Steinar Krogstad i Fellesforbundet kommenterer tirsdag en gjestekommentar fra daglig leder Frank Ivar Andersen i Byggmesterforbundet. Andersen lar ikke kommentaren stå ubesvart.

Nestleder Steinar Krogstad i Fellesforbundet kommer med ett tilsvar til min gjestekommentar på bygg.no gjeldene «Lovforslagom innleie kan true bedrifter med ansatte». Dessverre er det preget av tilbakevisninger av mine synspunkter uten konkretisering, og at jeg misforstår.

Jeg tviler ikke på at Fellesforbundet vil arbeide for at de tillitsvalgte benytter de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven til å øke andelen fast ansatte og redusere innleie. Det er åpenbart at fagbevegelsen gjennom lovforslaget gis ett sterkere virkemiddel enn i nåværende regelverk. I hvor stor grad man vil lykkes vil fremtiden vise.

Krogstad har rett i at de mindre håndverksbedriftene har lavere antall tariffavtaler enn de større aktørene. Allikevel er det nå slik at, i tillegg til at bedriftene har høyere gjennomsnitt fast ansatte, er om lag 30 % av ansatte i våre medlemsbedrifter i bedrifter bundet av tariffavtale. Når vi så vet at de fleste av disse bedriftene har høyere grad av egenproduksjon enn andre aktører, er situasjonen på disse byggeplassen generelt bedre enn det generelle bildet knyttet til midlertidig arbeidskraft. Fellesforbundet og andre deler av fagbevegelsen har ved flere anledninger avdekket betydelig innleie på byggeplasser hvor det er større aktører med tariffavtale, og jeg finner ingen grunn til å betvile dette.

Krogstad hevder at Byggmesterforbundet er minst interessert i tariffavtale, og at dette skyldes fordommer, manglende kunnskap og trass. Jeg vet ikke hvor han har hentet dette fra, men det er nå en gang slik at tariffavtale krever organisering både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Steinar Krogstad kan sikkert fortelle riktige historier om byggmestere som ikke ønsker tariffavtale, samtidig som jeg kan fortelle om ansatte som ikke ønsker å organisere seg, på tross av at bedriften ikke er mot tariffavtale. Det er mitt inntrykk at manglende oppslutning om tariffavtaler fra begge sider må analyseres med større ydmykhet enn det som her fremføres fra Fellesforbundets nestleder. Vi har synspunkter på hva som skal til av fornyelse for at Fellesoverenskomsten skal få økt attraktivitet, både hos arbeidstaker og arbeidsgivere i byggenæringen, og er selvsagt mer enn villig til å drøfte dette nærmere. Byggmesterforbundet ønsker økende antall tariffavtaler, men altså med ett annet utgangspunkt og med andre virkemidler enn det Fellesforbundet ønsker og regjeringen nå legger til grunn i sitt lovforslag.

Krogstad gir en beskrivelse av byggmesterbedrifter som i økende grad benytter seg av innleie til å ta mer enn topper. Jeg avviser ikke at de tilpasser seg de rammevilkår som gis gjennom myndighetenes regler tilknyttet arbeidsmiljø, offentlige anskaffelser og byggereglene. Dette selv om det for mange mindre håndverksbedrifter er større behov for selvstendige fagarbeidere med kjent kompetanse, enn på større byggeplasser med stedlig byggeplassledelse.

Det er riktig at Byggmesterforbundet står i spagaten knyttet til utfordringer med innleie. Der står vi sammen med Fellesforbundet, øvrige organisasjoner i byggenæringen og ikke minst, de politiske myndigheter. Spørsmålet er hvordan man skal komme seg opp igjen. I min kommentarartikkel pekte jeg på at de foreslåtte endringer i Arbeidsmiljøloven ikke løser problemet, og anbefalte at man isteden ser dette i sammenheng med regelverket for offentlige anskaffelser og byggereglene.