Monica Bårdseth (t.v.) og Christina Norland.

Artikkelserie fra Advokatfirmaet Selmer - Vær oppmerksom på foreldelse i lengre entrepriseprosjekter

Advokatfirmaet Selmer gir denne våren løpende ut artikler innen entrepriserett. Artikkelserien tar utgangspunkt i livsløpet i entrepriseprosjekter, og vi befinner oss nå i sluttfasen. Temaet for denne ukens artikkel er foreldelse, og hva entreprenøren bør være oppmerksom på.

Innlegg av:

Advokat Monica Bårdseth
Advokatfullmektig Christina Norland
Advokatfirmaet Selmer DA

Et legitimt krav på betaling kan bortfalle som følge av foreldelse. Den alminnelige foreldelsesfristen i norsk rett er 3 år, og fristen løper fra det tidspunktet man "tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse", jf. foreldelsesloven § 3. Dette innebærer at for prosjekter som varer lenger enn 3 år kan krav foreldes underveis i byggeperioden.

Utgangspunktet er nokså enkelt: Med mindre annet er avtalt, kan man kreve betaling så fort en ytelse er levert til byggherren. I praksis vil partene imidlertid som oftest ha avtalt at krav skal betales en viss tid etter fakturering, og foreldelsesfristen vil da begynne å løpe ved forfall på fakturaen. Byggherren kan på sin side kreve erstatning eller prisavslag som følge av mangelfull ytelse fra den dagen han mottar arbeidet fra entreprenøren, eller fra den dagen arbeidet skulle vært mottatt om leveringen er forsinket.

Etter noen av standardkontraktene (NS 8405, NS 8406 og NS 8407) er det imidlertid adgang for entreprenøren til å kreve at byggherren betaler avdrag allerede fra én måned etter at arbeidet er satt i gang. Dette er praktisk i større prosjekter der det vil innebære en likviditetsbelastning for entreprenøren å vente med å få betalt til alt arbeidet er levert. Når det kan kreves avdrag, er det ikke helt åpenbart når foreldelsesfristen begynner å løpe for entreprenørens vederlagskrav.

Hva skjer når et avdragskrav foreldes?

Når et krav på avdragsbetaling foreldes er det ikke helt åpenbart hva som blir konsekvensen. Dersom konsekvensen er at man mister retten til å få forskuddsbetaling, og man derfor må vente til sluttoppgjøret med å få betalt, vil dette kun innebære en likviditetsbelastning for kravshaveren. Noe annet vil være om man også mister retten til betaling for det arbeidet som ligger til grunn for avdragsfakturaen. I dette tilfellet risikerer man å ha utført gratis arbeid.

I en dom fra Høyesterett fra 2013 konkluderte flertallet med at hvis byggherren ikke har betalt avdragsfakturaer som ligger mer enn tre år tilbake i tid, mister entreprenøren kravet på vederlag for utført arbeid. For prosjekter som strekker seg lenger enn 3 år i tid, innebærer dette at entreprenøren kan miste et krav på betaling for arbeid som ikke engang er overtatt av byggherren.

Høyesteretts avgjørelse virker kanskje ikke helt logisk med tanke på at foreldelsesfristen for byggherrens krav på erstatning eller prisavslag som følge av mangler ved arbeidet først løper fra han overtar kontraktobjektet. Mindretallet i den nevnte dommen kom til at avdragskravene kun er krav på à konto-betaling, og at det man mister retten til ved foreldelsen er kravet på å få forskuddsbetalingen. Mindretallets løsning innebærer at kravet vil være i behold, men at man må vente til overtakelse og sluttfaktura med å kreve inn det aktuelle beløpet.

Hold oversikten!
Når avdragskrav betales dekker det ikke nødvendigvis alt arbeid eller alle materialer brukt i perioden siden forrige avdrag. Det er et à konto-beløp, som justeres ved senere fakturaer og endelig ved sluttoppgjøret. Men Høyesteretts avgjørelse innebærer suksessiv foreldelse av avdragskrav, slik at ikke bare det som er fakturert, men også det som kunne vært fakturert, foreldes. Bakgrunnen er regelen om at foreldelsesfristen starter når man "har rett til å kreve å få oppfyllelse".

Det er derfor viktig å holde nøye oversikt over hva som utført, slik at man kan iverksette tiltak for å avbryte foreldelsesfristen for alle krav som holder på å "gå ut på dato". Å få byggherren til å erkjenne kravet kan være en utfordring, særlig når kontraktene eksplisitt sier at betaling av fakturaen ikke innebærer noen godkjennelse av grunnlaget for fakturaen. I ytterste konsekvens må det tas ut klage for forliksrådet eller stevning for å avbryte foreldelsesfristen.

Avtal utsatt foreldelsesfrist

Å holde løpende oversikt over alt som er utført til enhver tid kan være en utfordring, og ta mye tid. Særlig gjelder dette for eksempel i prosjekter der masser må måles hver måned for å være etablere hva det kan kreves betalt for. Bestemmelsen om avdragsbetaling i Norsk standard-kontraktene legger til rette for at man kan sende à konto krav underveis, nettopp uten at det må samsvare helt med levert arbeid, for så å avregne det hele ved sluttfakturaen. Høyesteretts løsning på foreldelsesspørsmålet vanskeliggjør bruken av denne mekanismen. Avgjørelsen gir like fullt en verdifull avklaring, slik at entreprenørene kan ta sine forhåndsregler.

En god løsning er å avtale skriftlig med byggherren at foreldelsesfristen skal utsettes, og først skal begynne å løpe for begge parter ved overlevering.