Forvaltningsdirektør Roy Frivoll i Avantor Eiendomsforvaltning. Foto: Erik Burås

- Vannsøl fra dobørsten kan stenge all vannforsyning

Avantor mener lekkasjesikring og fuktfølere som stopper vannforsyningen og gjør hverdagslivet krevende for både leietakere og eiendomsforvaltere.

– Problemer med vanndeteksjon og lekkesjestopper som i praksis gjør våre nye og moderne bygg lite funksjonelle for leietakerne våre, sier forvaltningsdirektør Roy Frivoll i Avantor Eien-domsforvaltning til Byggeindustrien.

Krav om vanndeteksjon og automatisk vannavstegning har blitt et problem for innebygde løsninger og rørføringer for den store eiendomsforvalteren. Saken ble først omtalt av VVSforum.

– Selv litt vannsøl fra dobørsten gjør at systemet automatisk stenger av vannet. Det betyr at vi må rykke ut med en bøtte vann for å skylle ned etter dobesøk, og det sier seg selv at det er vanskelig for å oss å diskutere hvordan leietakeren skal bruke dobørsten. I praksis har vi mistet muligheten til å renholde sanitærrommene under vegghengte toaletter, fordi det stopper vanntilførselen i store deler av byggene, sier Frivoll.

Han er tydelig på at problemet nå bidrar til at det som er nye og moderne bygg i praksis oppfattes som lite funksjonelle.

– Det er også litt fortvilende når vi med 20 års erfaring fra eiendomsbransjen heller aldri tidligere har opplevd en lekkasje av den typen regelverket her har som intensjon å sikre, sier han.

Mener det bør skilles mellom ulike typer bygg
Frivoll mener regelverket har gode intensjoner, men at det har blitt så overordnet at det ikke evner å skille mellom ulike typer bygg som eneboliger og store næringsbygg.

– Løsningene vi har fått i våre nye bygg fungerer i praksis ikke med bruken av bygget, sier han.

Frivoll forklarer at deteksjonsløsningen Avantor Eiendomsforvaltning har fått i sine bygg blant annet er utrustet med batterier.

– Driftsmessig blir det håpløst med en stor mengde batterier rundt i et bygg, og vi ser at regelverket heller ikke sier noe om soneinndelinger. Så lenge vannet stoppes i store deler av bygget, er entreprenøren som utfører løsningen innenfor regelverket, sier han.

– Vil dere nå skifte ut de nye løsningene?
– Nei, vi vil ikke skifte ut nybygde løsninger, men vi prøver fremdeles å kjøre en reklamasjonssak, men det ser litt tungt ut. Direktoratet for byggkvalitet sitt regelverk tar heller ikke for seg husleieloven og entrepriseretten vi må forholde oss til. Siden dette er et forskriftskrav, kan vi ikke fjerne systemene. Da kan vi risikere avkortning i forsikringen, sier Frivoll.

Frivoll sier at Avantor Eiendomsforvaltning håper å kunne bidra til å sette utfordringen på agendaen.

– Dette er et spark på leggen til bransjen. Når vi først har fått et regelverk må vitterlig rørbransjen sørge for å lage produkter som er tilpasset brukerne og ikke kun oppfylle tekniske krav.

Praktisk frustrasjon i mange næringsbygg
– Regelverket er ikke bra og skaper praktiske problemstillinger som ikke er gjennomførbare ute i byggene. Dette er en frustrasjon i en rekke næringsbygg, sier Arvid Aalen, seniorkonsulent i Geberit.

Han mener at regelverket for innbyggingssisterner er i utakt med virkelighetens verden og at det er viktig at også produsentene belyser problemstillingen. Aalen legger ikke skjul på at saken er en het potet i rørbransjen.

– Rørbransjen må ta et tak og diskutere og få frem fakta og dokumentasjon knyttet til innebygde systemer, sier han.

Aalen stiller spørsmål om hvorfor Norge skal forholde seg til et annet regelverk enn de fleste andre europeiske land.

– Et næringsbygg er helt likt om det bygges i Norge eller i for eksempel Tyskland. Jeg mener rørbransjen er på et villspor der ekstratiltakene skaper problemer som i praksis gjør at vi går glipp av de mest innovative løsningene som bidrar til at vi kan effektivisere byggeprosessene og få bedre hygiene. Rett og slett skape mer funksjonalitet i byggene, sier han.

GK Rør stiller spørsmål
Øyvind Strand, avdelingsleder Teknikk og Marked Innlandet i GK Rør, sier til Byggeindustrien at det svært ofte går diskusjoner om hvilke løsninger som skal velges for å oppfylle TEK sine krav til vannskadesikker installasjon – TEK17 §15-5, 4. ledd «Lekkasje skal kunne oppdages enkelt og ikke føre til skade på installasjoner og bygningsdeler.»

Øyvind Strand, avdelingsleder Teknikk og Marked Innlandet i GK Rør.

– Preaksepterte ytelser for dette er stort sett enten å legge rør åpent i rom med vanntett gulv og sluk, eller å benytte skjult rør-i-rør system, der eventuelt lekkasjevann føres synlig fram, forklarer han.

Lekkasjevannet må detekteres, og føre til at vanntilførselen stenges. I praksis vil dette si at det må installeres fuktføler som gir signal til magnetventil som stenger vanntilførselen til et bygg, eller et område i et bygg.

– Vi mener at røranleggene må være robuste og funksjonssikre over tid. Men vi stiller spørsmål ved om introduksjon av fuktfølere og magnetventiler bidrar til å gjøre anleggene mer robuste. Elektronikk har som regel kortere levetid enn det selve røranlegget er designet for, påpeker han og legger til at det ofte reises spørsmål om funksjonen av branntromler.

– Hva skjer hvis et branntilløp oppstår, og det spyles i et område som har fuktføler? Hvis tilførsel til brannskapet henger på byggets øvrige vannforsyning, kan vannet bli avstengt som følge av detektert fukt. Dersom branntromler legges på egen forsyning foran magnetventil, vil vi stå med lange rørstrekk med stillestående vann. Dette er jo ikke bra med tanke på faren for oppblomstring av legionella, bemerker han.

Strand forklarer at det I TEK17 står at sprinkleranlegg utført i henhold til norsk regelverk normalt ikke utgjør noen fare for fuktskade, og derfor ikke krever fuktsikring.

– Produktene finnes, men monteres feil

– Vi mener at de gode løsningene for lekkasjesikring finnes, men at de monteres feil.

Det sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum, i SINFTEF Byggforsk. Han mener utfordringen i norske bygg er at det monteres stadig flere vanninstallasjoner i det som defineres som tørre rom uten sluk.

<p>Lars-Erik Fiskum, forskningsleder i SINFTEF Byggforsk. Foto: SINTEF Byggforsk</p>

– For våtrom har lekkasjene gått ned fordi vi bygger sikrere med sluk og tette gulv og vegger. For toaletter og kjøkken installeres det flere vanninstallasjoner enn noen gang tidligere. Dette er rom som ikke er klargjort for å håndtere lekkasjevann. Derfor trengs det systemer som både kan oppdage og lede vannet slik at det ikke oppstår for store skader, sier han til Byggeindustrien.

Forskningslederen mener det i debatten blir feil å skyte komponisten i stedet for pianisten.

– Produktene gjør jobben, men totalløsningen må planlegges godt og monteres på en hensiktsmessig måte. SINTEF Byggforsk har laget anvisninger for løsninger og tekniske godkjenninger av produkter, men vi ser at de gang på gang monteres og plasseres feil, sier han.

Fiskum fastslår at alle de nordiske landene er opptatt av lekkasjestoppere i tørre rom i bygg.

– I Norge bygger vi mye med trematerialer. Jeg mener intensjonen til forskriften er god, og jeg mener det er riktig at den gjelder for alle typer bygg. Vi vet at alle vanninstallasjoner i et tidsperspektiv før eller siden vil lekke. Da er det avgjørende med preventive tiltak.