Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO. Partene møter pressen i forbindelse med årets tariffoppgjør. Hans Christian Gabrielsen (LO) og Kristin Skogen Lund (NHO). Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Brudd i forhandlingene mellom LO, YS og NHO

Det er brudd i årets lønnsforhandlinger mellom NHO og LO og YS, bekrefter LO. Nå er det opp til Riksmekleren å hindre storstreik i privat sektor.

LO har sendt ut en pressemelding der de bekrefter at de torsdag 22. mars brøt forhandlingene med NHO, og at det er varslet plassoppsigelse for LOs medlemmer i LO-NHO-området.

Leder i YS Privat, Vegard Einan, sier de vanskeligste temaene i forhandlingene har vært AFP og tjenestepensjon.

– For oss har det vært viktig å tette hullene som ligger i dagens AFP-ordningen. Den er god for dem som får den til utbetaling, men det er for mange som uforskyldt faller ut av ordningen på tampen av arbeidslivet. Det kan ikke være sånn at man kan tape en million i pensjon dersom man mister jobben en måned før man fyller 62. Dette må vi rette opp, og det har vi ikke fått til i forhandlingene, sier Einan.

Forhandlingene går nå over i såkalt frivillig mekling. Dersom den ikke fører fram innen 22. mars, går man over til tvungen mekling på Riksmeklers kontor 3. april med frist lørdag 7. april.

Hvis de heller ikke blir enige der, rammes landet av den første storstreiken i privat sektor på 18 år, fra og med søndag 8. april. Opptil 235.000 medlemmer i LO og YS i en rekke bransjer kan bli tatt ut i streik.

Fordelt: 30 øre

Forhandlingene startet 12. mars. LO og YS overleverte krav om økt kjøpekraft for alle, tetting av hullene i AFP-ordningen, forbedringer i tjenestepensjonsordningen og fortsatt dekning av reise, kost og losji for tilreisende arbeidere i industrien og andre bransjer.

Det er i tillegg til forhandlingene om AFP, reise, kost og losji som skal ha vært krevende.

NHO-forbundet Norsk Industri skal være innstilt på å komme Fellesforbundets krav på sistnevnte i møte, men krever tilbake at kravene på lønn og pensjon dempes.

LO mener bedrifter spekulerer i å opprette rene postboksselskaper utenfor et arbeidssted for å sno seg unna disse kostnadene og velte dem over på den enkelte arbeidstaker.

30 øre per ansatt er allerede fordelt i forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Ifølge Frifagbevegelse kan ytterligere 30 øre være fordelt for å dekke en løsning på dekning av reise, kost og losji.

Krangler om AFP-finansiering

Begge parter ønsker å gjøre noe med AFP-ordningen, men er uenige om hva.

NHO-leder Kirstin Skogen-Lund har signalisert at NHO ønsker å legge om til en mer opptjeningsbasert ordning. LO er bekymret for at en slik ordning vil skyve all risikoen knyttet til avkastning over på arbeidstakeren. De ønsker primært å gjøre AFP til en gradert ordning, basert på antall år i en AFP-bedrift, ifølge Frifagbevegelse. Dette vil hindre at noen faller helt ut av ordningen ved slutten av arbeidslivet ved for eksempel sykdom, konkurs og overtallighet. En annen mulighet er å lage en tilleggspensjon som sikrer de som faller ut av ordningen, men dette skal NHO være lite interessert i.

NHO har gjentatte ganger uttalt at ordningen er kraftig underfinansiert og ikke lenger bærekraftig, noe LO har avvist som tilslørende og «tullete».

Forhandlingene kompliseres ytterligere ved at de ansatte i offentlig sektor tidligere i vinter fikk en ny AFP-ordning som NHO mener er altfor dyr, og som vil gi urealistiske forventninger i det private oppgjøret.

Krever 3 prosent

Både LO og YS har vedtatt krav om økt kjøpekraft til alle grupper i år. NHO har sagt at det er rom for en liten reallønnsøkning, men har satt smertegrensen ved 2,7 prosent. LO og YS har så langt holdt kortene tett til brystet om sine konkrete lønnsforventninger, men Unio-leder Ragnhild Lied uttalte forrige uke at de vil krever mer enn 3 prosent lønnsøkning i år, skriver Frifagbevegelse.

Unio er ikke part i oppgjøret i privat sektor, men det private oppgjøret vil i stor grad legge rammene for de kommende forhandlingene i offentlig sektor.

Ifølge kilder i det private oppgjøret bør imidlertid Lied jekke ned forventningene. En lønnsøkning på over 3 prosent anses som helt urealistisk, etter det NTB forstår.