Les Byggeindustrien digitalt
Politiske og faglige prioriteringer er ikke nødvendigvis det samme. Vi bør lytte når Bane NOR, som teknisk ansvarlig for drift, planlegging, forvaltning og utbygging av den norske jernbanen, gir sine innspill. De bærer skoen og kjenner trykkpunktene.
Stortinget vedtok i fjor en ny nasjonal transportplan (NTP) frem til 2029, med en ramme på hele 312 milliarder kroner til oppgradering av jernbanen i Norge. En historisk kraftfull satsning politikerne skal ha honnør for, men som også var på overtid med tanke på tilstanden den norske jernbanen befinner seg i. Hele 18 milliarder er det beregnede vedlikeholdsetterslepet. Det vi alle er enige i er at etterslepet vil øke om ikke vedlikehold styrkes og gjøres parallelt med bygging av ny bane. I fjor skrev vi at det virker som det er morsommere å klippe snorer på nye strekninger enn å få de eksisterende til å fungere. Det er derfor på sin plass å berømme Bane NOR for sin tenkning når de nettopp presiserer viktigheten av vedlikehold og fornyelse. I sin innstilling forslår de nettopp det, å stoppe videre forringelse. Det må investeres betydelig i å ta vare på og oppgradere det vi allerede har, om ikke vil vi til slutt møte oss selv i døren og regningen blir betydelig større enn de 18 Milliardene det snakkes om i dag.
Samtidig er det jo logisk å vente med utbygging av visse store prosjekter til valg av leverandør og nytt signalsystem (ERMTS) er klart. Om ikke risikerer vi å bygge med gammelt system som må byttes etter kort tid, og gi betydelige økte kostnader. Det innebærer nødvendigvis andre prioriteringer og at noen prosjekter må vente litt.
Utbyggingen av det norske banenettet som skissert i NTP, krever både kompetanse og kapasitet fra oss leverandører. De senere år har leverandørleddet gått fra å være lokal og småskala, til å ha betydelig kapasitet for totalprosjekter, noe NRC Group som en ledende jernbaneentreprenør er et godt bevis for. Men prosjektene er mange og bransjen må utvikle ytterligere kapasitet for å løse alle oppgavene. Det krever forutsigbarhet i oppdragsmengde over flere år.
Å skalere en virksomhet som NRC Group ut ifra prosjekt-toppene, betyr bare at vi må kutte når oppgavene igjen blir færre. Det er ikke langsiktig. Svingproduksjon slik man til nå har opplevd i Norge er ikke heldig for utvikling av kompetanse og stabile leverandører. Når vi bygger opp kapasitet, utvikler kompetanse og kjøper inn utstyr, investerer vi. Og investeringer må vi kunne se en avkastning fra. Vi må vite at det finnes en jevn mengde oppdrag i fremtiden.
Når vi som entreprenør kan utnytte all vår tilgjengelige kapasitet og alle våre forskjellige spesialister og fagfolk på ulike prosjekter, da er vi på det mest effektive og bygger billigst. Da koster hver kilometer jernbane minst for AS Norge.
Derfor har Bane NOR helt rett når de argumentere for at prosjekter må fordeles utover i tid for å fordele arbeidstrykket. Vi kan ikke jobbe etter skippertak-metoden. Vi gir derfor Bane NOR honnør når de mener at prosjektene må prioriteres og fordeles over tid, samt større fokus på vedlikehold og fornyelse. For målet må jo være mest mulig jernbane for pengene og til størst mulig samfunnsøkonomisk gevinst. Et mål vi alle støtter