Vegdirektør Terje Moe Gustavsen mener at det er et realistisk mål med null dødsulykker på riksveiene innen overskuelig fremtid.

Vegdirektøren: - Nullvisjonen er realistisk

Onsdag formiddag la Statens vegvesen frem handlingsprogrammet for riksveinettet og tilhørende fergesamband for NTP-perioden 2018-2026. Et av elementene som vegdirektøren la vekt på, var at antall ulykker på veiene skal reduseres.

Nøkkeltall

* Den statlige rammen til vegformål i 2018-2023 er 241,9 mrd. 2017-kr. Det er om lag 18 prosent høyere enn nivået i 2017 (inklusive Nye Veier AS).

* Statens vegvesens ramme er på 199,4 milliarder kr. for seksårsperioden 2018-2023. I snitt er dette 10 prosent over bevilgningen i 2017. I tillegg innkreves anslagsvis 42 mrd. kr. i bompenger i perioden.

* I Nasjonal transportplan 2018-2029 prioriteres drift, vedlikehold og fornying av eksisterende infrastruktur slik at forfallet ikke øker og deler av etterslepet tas igjen.

* 23,3 mrd. kr. skal brukes til vedlikehold på vegene i perioden 2018-2023. I tillegg kommer en post på 10,2 mrd. kr. til fornying.

* Investeringsaktiviteten vil i handlingsprogramperioden gi:
- 105 km ny firefelts veg
- 440 km ny veg åpner for trafikk
- 280 km riksveg vil bli etablert forsterket midtoppmerket
- 60 km to- og trefeltsveg skilles med midtrekkverk.

I planen legges det opp til store investeringer innen riksveinettet.

– Vi har snakket om en nullvisjon når det gjelder ulykker på veiene. Nå ser jeg det som et realistisk mål, ikke bare en visjon. Og målet tror jeg kan være oppnåelig innen overskuelig fremtid, sa Vegdirektør Terje Moe Gustavsen under pressekonferansen.

135 milliarder
På riksveinettet skal det totalt brukes 135 milliarder kroner i nye investeringer. Drift av veiene skal tilgodeses med 23,3 milliarder, det samme beløpet gjelder for vedlikehold. Tunnelene på riksveinettet skal oppgraderes for 11,8 milliarder kroner, det skal brukes 8,2 milliarder på nye riksveiferger, mens 500 millioner skal øremerkes prosjektet Smartere Veier. Til fornying, for eksempel tunnelsikkerhets tiltak, skal det brukes 10,2 milliarder kroner.

Om 23,3 milliarder kroner er nok til å ta igjen etterslepet på riksveinettet, sier han følgende:

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på, fordi det er vanskelig å beregne et forfall.

Totalt skal 50 store veiprosjekter være under arbeid på riksveiene de neste seks årene og 30 åpner i perioden, framgår det av det nye handlingsprogrammet.

Bevilgningene til Nye Veier AS sine prosjekter er i tillegg 31 milliarder kroner pluss inntekter fra bompenger i perioden.

Nye gang- og sykkelveier og klimamål
Målet til Statens vegvesen er en nullvekst i personbiltrafikken i byene og få flere til å sykle, gå og bruke kollektivtrafikk. Staten bidrar med halvparten av kostnadene til store kollektivinvesteringer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
Under pressekonferansen fastslo vegdirektøren at en satsing på nye gang- og sykkelveier, er avgjørende for å nå Norges klimamål. Men etter fremleggingen av handlingsprogrammet, sier Gustavsen dette til Byggeindustrien:

– I det globale klimaregnskapet må det brukes mange siffer etter komma for å kunne se en positiv innvirkning fra flere gang- og sykkelveier. Dersom vi har som perspektiv at vi skal redde verden alene, så blir motivasjonen feil. Men dersom perspektivet er at Norge skal ta vår del av ansvaret, så må vi gjøre vår del, sier Gustavsen.

Fergetiltak
Store pengesummer skal brukes for å oppnå såkalt nullutslipp fra fergetrafikken på riksveinettet. Vegdirektøren at dette er et nødvendig tiltak som et bidrag for å nå Norges klimamål.

– I Norge utgjør CO2-utslippene fra disse fergene rundt en prosent av de totale CO2-utslippene i Norge, rundt 500.000 tonn. Så jeg mener at det er et nødvendig tiltak, sier Gustavsen.