28 milliarder grunner til å slå hardere ned på arbeidslivskriminaliteten

En rapport som Samfunnsøkonomisk analyse nylig la frem om arbeidslivskriminaliteten i Norge er dyster lesning, men dessverre ikke veldig overraskende. Man har vært klart over at dette er et stort problem over lang tid, men når man tallfester problemet på denne måten synliggjør det hvilken enorm samfunnsutfordring dette representerer - og viktigheten av at man setter inn sterkere virkemidler for å vinne kampen.

Den nylig utgitte rapporten viser at vi har 28 milliarder grunner til å sette inn ekstra ressurser i å snu om på utviklingen vi ser innen deler av arbeidslivet. 28 milliarder kroner er hva man estimerer det norske samfunnet årlig taper på arbeidslivskriminaliteten. Som kjent er byggenæringen dessverre blant de som er aller hardest rammet av denne kriminaliteten – og mange av milliardene som her omtales har utspring i vår næring.

Dette tallet alene vil nok ikke føre til den store oppvåkningen – vi håper de fleste som bør ha fått øynene opp – allerede er fullt klar over hvilket problem arbeidslivskriminaliteten representerer. Men når problemet vises frem på denne måten, illustrerer det likevel på en god måte hvilke summer det er snakk om - og ikke minst hva samfunnet går glipp av. Tenk bare på hva man kunne brukt 28 milliarder av våre felles kroner til i ulike deler av samfunnet. Det hadde blitt mange meter ny vei, kunne skapt en bedre skole, et bedre helsevesen, en bedre eldreomsorg og så videre og videre. I tillegg til dette kommer selvsagt utfordringene dette gir for de seriøse som ikke vinner frem i kampen om oppdrag, både i det private og offentlige markedet.

Forhåpentligvis vil denne tallfestingen av kostnaden ved arbeidslivskriminaliteten på ny få dette opp på dagordenen både hos virksomhetene, organisasjonene – og kanskje aller mest hos myndighetene som sitter med de viktigste virkemidlene. Man må rett og slett styrke arbeidet ytterligere for å vinne denne kampen. Det er satt i gang en rekke handlingsplaner, utredninger og arbeider med å få til et løft, men vi savner fortsatt mer praktisk handling. Dette kan blant annet være innen en mer koordinert og prioritert innsats fra myndighetene - for eksempel rundt A-krimsentrene - en handlingsplan mot svart arbeid i privatmarkedet, en styrking av den offentlige innkjøpsmakten for å nevne noe.

Samtidig må selvsagt også virksomhetene i næringen, og da spesielt de som sitter øverst i kontraktskjeden, ta et enda større ansvar for sikre at de samarbeider og gjør avtaler med firmaer som faktisk er seriøse og har alt på plass. Klarer virksomhetene ikke å ha kontroll på sine egne byggeplasser, hjelper det ikke at regelverket er på plass – eller at tilsynene får enda større ressurser. En del av dette totalbildet omhandler også hva vi som privatpersoner handler inn av håndverkertjenester. Fortsatt er en stor del av det private markedet svart, spesielt når det kjøpes inn rehabiliteringsoppdrag og oppussingstjenester.

NHO har nå kommet ut med seks forslag for å bekjempe arbeidslivskriminaliteten. Flere av disse tiltakene er lansert tidligere – men de er ikke godt nok fulgt opp. Vi håper dette på ny vil være med å bidra til at det vil bli enda litt vanskeligere å jobbe i markedet som opererer på utsiden av lover og regler. Det er faktisk helt nødvendig om vi skal klare å få tak i noen av de 28 milliarder kronene som forsvinner fra fellesskapet.