Produktiviteten i bygg og anlegg falt med ti prosent

Det skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i en pressemelding på sine nettsider.

Produktiviteten i næringsgruppen bygge- og anleggsvirksomhet, slik den måles i nasjonalregnskapet, har falt eller vært uendret i mange år, heter det i meldingen. I 2016 var arbeidsproduktiviteten, definert som bruttoprodukt i faste priser per timeverk, nesten ti prosent lavere enn nivået i 2000.

Til sammenligning har arbeidsproduktiviteten i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge økt med rundt 30 prosent i samme periode, skriver SSB.

Flere mulige årsaker

Byrået skisserer flere mulige årsaker til produktivitetsnedgangen i bygg- og anleggsnæringen.

Blant annet har den økende arbeidsinnvandringen gitt næringen god tilgang på arbeidskraft med relativt lavt lønnsnivå, men kanskje også lavere produktivitet på grunn av språkproblemer og begrenset kunnskap om norske byggemetoder.

Det har også vært en økning i bruken av prefabrikkerte bygningselementer. Produktivitetsutviklingen som følger av dette vil regnes til byggevareindustrien, og ikke til byggenæringen.

Den svake utviklingen i produktiviteten kan også delvis skyldes måleproblemer, påpeker SSB. Blant annet kan prisindeksene ikke i tilstrekkelig grad fange opp kvalitetsforbedringer, og den internasjonale definisjonen av bygge- og anleggsvirksomhet er kanskje for snever.

Uendret i EU

Næringsgruppen bygge- og anleggsvirksomhet har svak produktivitetsutvikling også i andre land, skriver SSB. Blant de nordiske landene har Sverige en nedgang i arbeidsproduktiviteten på nesten 14 prosent fra 2000 til 2016, mens Finland har en reduksjon på rundt tre prosent. Danmark har derimot en økning i produktiviteten på over 10 prosent i denne perioden. For EU-landene samlet sett er produktiviteten omtrent uendret i fra 2000 til 2016, ifølge tall fra OECD.

I meldingen påpeker SSB at produktivitetsmålingen ikke nødvendigvis er en fullverdig indikator på faktisk tilstand i bygge- og anleggsnæringen. Måleproblemer kan oppstå blant annet fordi det er vanskelig å skille mellom pris- og volumvekst i beregningen av næringens produksjon. Alle bygge- og anleggsprosjekter kan betraktes som unike. Det gjør det vanskelig å utarbeide prisindekser som i tilstrekkelig grad fanger opp kvalitetsforbedringer, som igjen kan føre til at volumveksten blir undervurdert.

Det kan også argumenteres for at den internasjonale definisjonen av bygge- og anleggsvirksomhet som brukes i SSBs statistikker, ikke er fullt ut dekkende for det næringen i Norge selv opplever som bygg- og anleggsrelatert virksomhet. Definisjonen av næringen er basert på internasjonale standarder som SSBs er forpliktet til å bruke for å lage internasjonal sammenlignbar statistikk. Litt forenklet sagt omfatter grupperingen bygge- og anleggsvirksomhet virksomheter som er direkte involvert i arbeidet på byggeplassene.

Økning i verdikjeden

På oppdrag fra Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg (EBA) har SSB gjort produktivitetsberegninger for et supplerende næringsaggregat som omfatter en større del av bygg- og anleggsrelatert virksomhet enn bygg- og anleggsnæringen etter den vanlige klassifikasjonen. Dette aggregatet har vi kalt «verdikjede bygg og anlegg».

I tillegg til bygge- og anleggsnæringen, omfatter det også byggevareindustri, handel med byggevarer, arkitekter og tekniske konsulenter, samt utleie av maskiner og arbeidskraft.

Verdikjeden bygg og anlegg har en bedre utvikling i arbeidsproduktiviteten fra år 2000 og frem til i dag enn bygge- og anleggsnæringen isolert, skriver SSB. Mens produktiviteten i bygge- og anleggsnæringen slik den måles i nasjonalregnskapet, har falt med nærmere 10 prosent fra 2000 til 2016, har den økt svakt i verdikjeden.