Daværende assiterende jernbanedirektør Gunnar G. Løvås fra Jernbaneverket (nå Bane NOR), Duccio Astaldi fra Condotte og daværende prosjektdirektør Erik Smith i Follobane-prosjektet under undertegningen av Follobanen-kontrakten. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Condotte fikk svak likviditetsscore før de signerte milliardkontrakt på Follobanen

Finansekspert mener flere varsellamper om Condottes økonomi blinket i en finansiell evalueringrapport. Den Jernbaneverket-bestilte rapporten var ferdigstilt i underkant av en måned før Oslo S-kontrakten på Follobanen ble undertegnet.

Fakta

Condotte og Skanska konkurrerte om EPC Civil Oslo S-kontrakten.  Condotte var lavest på pris med et tilbud på i overkant av to milliarder. Skanskas anbud var på 2,7 milliarder.

Skanska klaget saken inn og mente italienerne burde vært avvist i konkurransen på bakgrunn av avvik i absolutte krav.

Bane NOR ble i fjor dømt i tingretten til å betale Skanska 305 millioner kroner i erstatning. Tingretten konkluderte med at den statlige byggherren brøt anskaffelsesreglene da Condotte fikk Follobanen-oppdraget. Bane NOR har anket saken til lagmannsretten.

Totalentreprisen EPC Civil Oslo S, som er en av to Condotte-kontrakter på Follobanen, omfatter arbeid med prosjektering, anskaffelser og bygging av konstruksjoner blant annet en 600 meter lang betongtunnel for Follobanen og Østfoldbanens spor, gjennom/under det kulturhistorisk viktige området i Middelalderparken og Klypen-området.

Betongtunnelen skal bygges under de eksisterende jernbanesporene og Mosseveien ved Loenga og knyttes sammen med Follobanens lange tunnel gjennom Ekebergåsen. I tillegg skal det bygges tekniske bygg, og eksisterende anlegg og kulverter på og ved Oslo S skal tilpasses ny infrastruktur.

Byggeindustrien har fått tilgang til en finansiell evauleringsrapport av de prekvalifiserte entreprenørene Condotte og Skanska som ble utarbeidet av KPMG for Jernbaneverket (nå Bane NOR) i forkant av kontraktstildelingen på «EPC Civil Oslo S»-kontrakten.

Evalueringen viser blant annet at Condotte på tre sentrale økonomipunkter, blant annet for likviditet, fikk svakeste score med 1 av 5 mulige poeng.

Den finansielle evalueringen er datert 30. november 2015, litt under en måned før Condotte signerte milliardkontrakten for innføringen til Oslo S.

Evalueringen viser blant annet at:

  • Gjelden i selskapet økte med 24 prosent på et halvt år (fra 31.12.2014 til 30.6.2015) - fra 460 til 571 millioner euro. KPMG skriver at dette skyldes sesongsvingninger mot et høypunkt i midten av året.
  • Kundefordringene i selskapet var i sterk vekst og økte med 84 millioner euro til 224 millioner fra 2012 til 2014. Prosjekter i Italia (Congress Center Roma) og Algerie (Anesrif-Tletat bane) trekkes frem som de prosjektene der kundefordringene var størst.
  • Gjelden var syv ganger høyere enn egenkapitalen.

Tallene i regnskapene førte til at Condotte på en rekke områder fikk svak evalueringsscore:

  • Under posten «Likviditet – kontanter/lån» fikk Condotte ett poeng av fem mulige poeng både for sine 2013- og 2014-prestasjoner. Posten inkluderer bankinnskudd og kontantbeholdning i selskapet, samt banklån og andre forpliktelser.
  • Under posten «Likviditet – gjeld/egenkapital» var tilstanden like dårlig. Her fikk Condotte 1 av 5 poeng for både 2013- og 2014-regnskapene i konsernet.
  • Også vurderingen av egenkapital og eiendeler slår dårlig ut for Condotte både i 2013 og 2014. Også her gis de karakteren 1 av 5 i Jernbaneverkets rapport.
  • Når det gjelder vurderingen av selskapets tilgang til kapital, så fikk Condotte 2 av 5 mulige poeng i Jernbaneverkets vurdering.
  • Selskapet ble belønnet i vurderingen for å være tilstede med virksomhet i Afrika og Midtøsten. Under punktet «Geografisk spredning» ble det vurdert som en fordel at selskapet hadde prosjekter på tre kontinenter, med 43 prosent av sine kontrakter i Italia, 36 prosent i Algerie, 17 prosent i Sveits, 3 prosent i Romania og 1 prosent i Egypt og Jordan. Her får 4 av 5 poeng i evaluering.
  • Condottes kredittrating ble også vurdert som god av Dun & Bradstreet.
  • Totalt endte Condotte opp med en total likviditetsscore på 12 av 25 mulige, mens de for hele sin økonomiske situasjon ble belønnet med totalt 42 av 75 poeng for 2014-tallene i selskapet.

Finansprofessor: - Ekstremt høy gjeldsgrad

Karin Thorburn, professor ved Institutt for Finans ved Norges handelshøyskole: Foto: NHH

Professor i finans ved Norges handelshøyskole (NHH), Karin S. Thorburn, har sett på Condotte-tallene fra den finansielle evalueringsrapporten, og mener det er tegn ved italienernes økonomi som burde vært grunn til bekymring.

– For det første er gjelden i selskapet syv ganger så høy som egenkapitalen. Det er ekstremt høyt. I kombinasjon med at kundefordringene er så høye, og at både gjelden og kundefordringene vokste kraftig andre kvartal 2015, så burde man stille spørsmål rundt hvorfor det er sånn, sier Karin S. Thorburn til Byggeindustrien.

Hun sier at Condottes tunge tilstedeværelse i et land som Algerie, et prosjekt som har blitt trukket fram som en av de store utfordringene for betalingsevnen til italienerne, ikke nødvendigvis er en fordel for den økonomiske tryggheten i selskapet.

– At geografisk tilstedeværelse i politisk urolige områder som Nord-Afrika og Midtøsten blir sett på som en fordel, kan jo være litt underlig, sier hun.

- Ikke helsvart

Samtidig understreker hun at bildet ikke var helsvart. Blant annet peker hun på at kredittratingen Dun & Bradstreet gir Condotte er god, og at den høye gjeldsgraden holdt seg stabil fram til 2014.

– De umiddelbare signalene forteller derfor ikke om et selskap som nødvendigvis er i ferd med å knele. Men selskapet har svært dårlig likviditet, egenkapitalen er veldig lav og den høye gjelden er i vekst de siste månedene. Dersom likviditeten er dårlig i et selskap, så må man i det minste forstå hva som er roten til hvorfor det er sånn og gjøre grundigere sjekker og forsikre seg om at selskapet faktisk klarer å få inn de utestående kravene de har. Det har jo vist seg å være bli problem for Condotte, sier Thorburn og legger til:

– Men en ting er om Jernbaneverket burde skjønt signalene ut fra dette, en annen ting er om Jernbaneverket i utgangspunktet har stilt strenge nok krav for økonomisk styrke hos entreprenøren, sier Thorburn.

Slik svarer Bane NOR

Follobanen har store utfodringer i kjølvannet av de økonomiske problemene til Condotte. Foto: Sindre Sverdrup Strand

I en e-post til Byggeindustrien understreker Bane NOR at KPMG-rapporten var en bred, men overordnet vurdering av tilbydernes økonomiske stilling.

- Den må imidlertid ikke forveksles med den økonomiske kvalifisering av tilbyderne som fant sted som ledd i den offentlige anskaffelsen. Sistnevnte ble gjennomført gjennom kvalifikasjonsordningen TransQ og begge tilbyderne til Oslo S-kontrakten ble med klar margin kvalifisert til å inngi tilbud i henhold til de kvalifikasjonskravene som der var satt opp. Dette gjaldt også kravet til likviditet for Condottes del, skriver Bane NOR i e-posten til Byggeindustrien.

Ifølge Bane NOR vurderte KPMG i sin rapport mange økonomiske forhold for allerede kvalifiserte tilbydere og peker på at formålet med evauleringen er å «undersøke den finansielle stillingen til prekvalifiserte tilbydere.

- Var det bekymringer rundt økonomien til Condotte i forkant av kontraktsundertegnelsen? Ble det som kommer frem i kontrollen av de økonomiske kvalifikasjonskriteriene på Oslo S-kontrakten diskutert som en mulig trussel for prosjektet?

- Som nevnt utgjorde KPMG-rapporten en bred vurdering av en rekke finansielle og økonomiske parametere hos tilbyderne. Det ble således gitt score på en rekke punkter, hvorav tilbyderne scoret bedre eller dårligere under de enkelte. De vurderingspunkter dere fremhever er slik sett bare noen få av flere punkter og gir dermed et skjevt bilde av den samlede vurderingen. På en rekke andre punkter scoret Condotte meget bra, svarer Bane NOR og fortsetter: 

- Det viktige for Bane NOR var uansett å få avdekket at de økonomiske og finansielle egenskapene hos tilbyderne samlet og overordnet fortsatt var tilfredsstillende etter prekvalifisering. Dette fikk Bane NOR bekreftet gjennom vurderingen. Vi fikk også bekreftet at egenskapene hos tilbyderne var uendret eller bedre, sammenlignet med en tilsvarende vurdering som var blitt gjort i 2014 på bakgrunn av 2013-tall. På bakgrunn av denne samlede vurderingen hadde Bane NOR ingen konkrete bekymringer rundt økonomien til Condotte i forkant av signering av kontrakt. Condotte ble fremdeles ansett egnet til å fungere som leverandør til Bane NOR. Hva gjelder de enkeltstående vurderingspunktene hvor tilbyderne scoret lavt (herunder noen av likviditetspunktene for Condottes del) ga rapporten verdifull informasjon til Bane NOR som grunnlag for løpende monitorering i det etterfølgende kontrakts løp, svarer Bane NOR i e-posten.

- Jernbaneverket ga Condotte strykkarakter på flere viktige likviditetsposter og tallene viste en negativ utvikling med voldsom gjeldsøkning på kort tid og sterk økning i kundefordringer. Hvorfor valgte dere likevel å gå videre med entreprenøren?

- Som nevnt var Condotte allerede prekvalifisert (også på bakgrunn av likviditet) og KPMG-rapporten utgjorde ikke en del av de formelle konkurransedokumentene. Det var dermed ingen forhold i KPMG-rapporten som uansett kunne ledet til diskvalifisering. Når det er sagt var det heller ingen forhold i KPMG-rapporten som ga Bane NOR grunn til å tro at den tidligere gjennomførte prekvalifiseringen var feil, svarer Bane NOR.

- Hvorfor ble det sett på som en fordel at selskapet var til stede i Midtøsten og Nord-Afrika? Dette får de 4 av 5 poeng for.

- Isolert sett anses en diversifisert portefølje til å være mindre sårbar for regionale konjunktursvingninger og andre forhold som kan påvirke inntjeningen i et regionalt marked. Som understreket tidligere er dette uansett kun ett av flere evalueringspunkter, svarer Bane NOR.