Oddbjørn Harbak, som har vært prosjektleder for totalentreprenøren Skanska Norge AS, legger ikke skjul på at det er all grunn til å være stolt av resultatet etter det omfattende arbeidet som ligger bak. Og han får støtte av adm. dir. Svein Erik Nordbotten fra byggherren E.C. Dahls Eiendom.

– Vi er veldig fornøyd, både med prosjektet og hvordan det er blitt løst av Skanska. Og også samarbeidet underveis har vært svært godt, både med Skanska og også med kunden, sier han.

Langt forarbeid

Nordbotten forteller at det ligger et langt forarbeid frem til de nye lokalene står klare, og det har vært et omfattende prosjekt med kombinasjon av rehabilitering og nybygging.

Opprinnelig var det Høyskolen i Sør-Trøndelag (HiST), som for øvrig hadde en rekke andre aktiviteter på Kalvskinnet, som ønsket en ny og bedre skole for lærerutdanningen. Og forhandlingene mellom HiST og huseier E.C. Dahls Eiendom startet for å se hvordan man kunne utnytte mulighetene på en best mulig måte.

– Helt fra starten var det klart at det måtte bli snakk om både rehabilitering og nybygging. Det er et stort område, med mye gammel og dels verneverdig bebyggelse, forteller han.

Arbeide skjedde også i tett samarbeid med Bergersen Arkitekter, det blant annet arkitekt Gunnar Stenberg hadde en viktig rolle.

– Opprinnelig inneholdt planene rehabilitering av den delen av området som kalles Kjelhuset, men i samarbeid med skolen fant vi at ikke minst på grunn av at der var det mange søyler ville det være lite egnet for skolens behov, og derfor ble dette revet og et nybygg satt opp. I startfasen var også flere entreprenørselskap inne i bildet, men vi gikk tidlig i allianse med Skanska. Vi syntes de hadde den beste innfallsvinkelen. Og deretter er prosjektet utviklet i et tett samarbeid med Skanska og brukeren, sammen med arkitektene som den kreative parten.

Startet i 2015

Byggingen kunne starte i august 2015, etter at planene og leiekontrakt var godkjent. Underveis hadde også HiST fusjonert med NTNU, slik at det nå er NTNU-logoen som finnes omkring i komplekset. Bygget ble overlevert like før jul i 2017.

– Det ble en omfattende jobb, ikke minst fikk vi et stort spuntearbeid inn mot den eksisterende bebyggelsen for å få plass til de nye bygningene. Det ble også en god del rivingsarbeider, blant annet skulle det gamle kjelhuset rives og erstattes med et nytt, moderne bygg. Mye av jobben besto av rehabilitering av gamle bygninger, og det er alltid spennende. Som regel dukker det alltid opp mye uforutsett underveis, men vi har hatt et godt samarbeid med de antikvariske myndighetene for å gjøre ting på riktig måte, sier prosjektleder Harbak.

Og Nordbotten supplerer med å vise til at E.C. Dahls-kvartalet på Kalvskinnet er en av perlene i det som kan kalles historiske Trondheim, noe som gir et spesielt ansvar til den som skal gjøre noe med slike bygninger.

– Vi i E.C. Dahls Eiendom føler et stort ansvar for dette, det er viktig å finne gode løsninger. Ikke minst arkitektene har gjort en kjempejobb for å finne funksjonelle løsninger for å kunne plassere et nytt og funksjonelt skolebygg inn i en gammel bygningsstruktur. Så å si hver krinkel og krok er utnyttet, sier han.

Bedre enn kravet

Prosjektleder Oddbjørn Harbak fra Skanska forteller at i kontrakten var kravet at de gamle bygning-ene skulle tilfredsstille energiklasse C etter rehabiliteringen.

– Men vi har klart å levere også dette i energiklasse B, slik også resten av byggene er, forteller han. Rent byggeteknisk er det for de nybygde delene brukt plasstøpt betong kombinert med hulldekker og stål. Det er også brukt en del prefabrikkerte vegger av type Conform. Hele jobben har bestått av riving av cirka 5.000 kvadratmeter gammel bygningsmasse, rehabilitering av 7.500 kvadratmeter og nybygging av 7.000 kvadratmeter

Omring 750 håndverkere har vært engasjert innen prosjektet, og samlet er det lagt ned omkring 350.000 timeverk i produksjonen. For naboene i det tettbygde området har det også vært et godt samarbeid, selv om de har hatt en langvarig byggeplass tett inne på sine boliger.

– Det som kan sies å prege prosjektet, var at vi fikk en spesielt lang planleggingsfase, med mye skreddersøm for brukerne, og det virker som at skolen er fornøyd. Men de har jo også vært med i prosessen og vet hva det er de får. For Skanskas del har vi hatt store rehabiliteringsprosjekter tidligere, men kanskje ikke så komplekst som dette. Å skape topp moderne undervisningslokaler av en gammel bygningsmasse er ganske krevende, og vi er absolutt fornøyd med sluttresultatet. Vi har lykkes med å bevare totalinntrykket, nytt og gammelt glir godt inn i hverandre, sier Harbak.

Historisk område

De nye lokalene for lærerutdanningen står i et tradisjonsrikt område, der det gamle Sukkerhuset vil være et blikkfang mange legger merke til – selv om det ikke er en del av skolelokalene.

De kommende lærerne holder til i et område der blant annet sukkerraffinade, ølbrygging og akevittproduksjon har vært tidligere aktiviteter. Navnet Lysholm minner om at det var her akevittprodusenten Jørgen L. Lysholm bodde på 1800-tallet. Det var også her E.C. Dahls bryggeri holdt til i tidligere tider, før det fusjonerte med daværende Aktiebryggeriet og flyttet til dagens anlegg i Strandveien i Ladeområdet.

Gamle hvelvkjellere og antikvariske bygginger er samlet i en enhet med nybygg. Sett fra gaten utenfor er det fortsatt de gamle bygningene som dominerer synsinntrykket. Det ser kanskje ikke stort ut, men nybygget som har tatt store deler av den gamle gårdsplassen er på fem etasjer over og to under bakkenivå.

Alt i alt burde de cirka 2.000 studentene og 250 lærerne som flytter inne få gode og hensiktsmessige lokaler.