Prosjektleder Terje Andreassen fra Kystverket hadde positive opplysninger om de planlagte Stad skipstunnel under Kursdagene i Trondheim. Foto: John Inge Vikan

Stad skipstunnel nærmer seg realisering

Med NTP 2018 – 2029 ble det klart at verdens første fullskala skipstunnel vil bli en realitet, og i et foredrag under Teknas kursdager i Trondheim fortalte prosjektleder Terje Andreassen i Kystverket at det er god grunn til å tro at arbeidet med Stad skipstunnel kan starte i 2021.

Tanken om å finne en løsning som gjør at skipstrafikken i de farlige farvannene utenfor Stadlandet har eksistert lenge, og allerede tidlig på 40-tallet vurderte tyske ingeniører om det fantes muligheter.

Arbeidet ble tatt opp igjen for alvor midt på 80-tallet, og etter hvert har det blitt mer og mer konkretisert frem til planen om en 1700 meter tunnel som kan bringe selv større skip trygt gjennom kom inn på den siste utgaven av NTP (Nasjonal transportplan).

Utsatt strekning

Årsaken til at mange ønsker seg en mulighet for å slippe seilasen forbi Stadlandet er at dette er farlige farvann. Topografien både på land og under vannet gir kraftige bølgebevelselser og vanskelige strømforhold. Også værforholdene er krevende, Andreassen fortalte at der kan være opptil 106 døgn med storm hvert år. Og med mer ekstremvær muligens i vente vil utfordringene bare øke, sa han.

Og det er mange skip som har opplevd dette opp gjennom årene., Det mest alvorlige kunne kanskje ha skjedd i 2003, da hurtigruteskipet Midnatsol fikk motorstand i stiv kuling og grov sjø, og var i drift inn mot fjæresteinene. Passasjerene var allerede plassert i livbåter som var klar for låring da skipet fikk tilbake motorkraft og kom seg i sikkerhet.

Så sent som i mars i fjor møtte godsfartøyet Nyksund en kraftig bølge som ga skipet slagside på mellom 15 til 20 grader. Også denne gangen gikk det bra. Men i rapport som ble lagt frem i 2012 ble det fortalt at til da hadde 33 mennesker mistet liver i skipsulykker siden annen verdenskrig, og det hadde vært 46 ulykker og nesteulykker i den perioden.

Stor jobb

Etter en lang forstudie ble et forprosjekt levert til Samferdselsdepartementet i mai i fjor, og prosjektet er inne i NTP med et beløp på 1,5 milliarder kroner i den første perioden og 1,2 i andre. Tunnelen er inne med finansiering allerede i første seksårsperiode av NTP 2019 – 2029. Kvalitetssikringsarbeidet er godt i gang, og etter at det blir gitt klarsignal for å starte byggingen er det ventet at det vil ta 3 til 4 år å ferdigstille.

Det blir en stor jobb for den eller de som etter hvert får oppdragene. Prosjektleder Andreassen fortalte at totalt sett blir det snakk om å ta ut omkring tre millioner kubikkmeter fjellmasse. Disse blir for øvrig plassert i et undervannsdeponi i området med tanke på at de skal brukes i forskjellige fremtidige prosjekter i kommunene omkring.

Selve tunnelen blir altså 1700 meter lang, med et tverrsnitt på 1661 kvadratmeter. Den får en seilingshøyde på 29,5 meter, bredde 21,5 meter og vanndybde 8 meter. Før øvrig legges det stor vekt på utformingen av selve tunnelportalene, og her har arkitektfirmaet Snøhetta levert gode løsninger på begge sider. Tunnelen går fra Moldefjorden til Kjødepollen.

I tillegg til arbeidet med tunnelen blir det også en del jobber som skal gjøres blant annet med utdyping i deler av det som blir den nye skipsleia, og også bygging av portalene og tilpasninger av veinettet vil gi gode entreprenørjobber når det kommer så langt.

Mange kan seile

Prosjektleder Terje Andreassen var sikker på at tunnelen kommer til å bli mye brukt når den en gang står klar, selv om det gir en seilingsdistanse som er ca. tre nautiske mil enn den man har i dag.

– Så mye som 81 prosent av dagens skipstrafikk vil kunne benytte tunnelen, og den vil ha en kapasitet på 70 til 120 skip i døgnet. Aktuelle fartøyer vil være passasjerskip, lasteskip og motordrevne fritidsbåter, fortalte han. Og tilføyde at i motsetning til dagens situasjon vil også hurtigbåter kunne passere Stad, noe som også gir store muligheter for nye trafikkmønstre.

Planen er også at det vil bli enveiskjøring, og køordning der fartøy som vil bruke tunnelen får tildelt «slot»-tider, trolig fra en trafikksentral. Det eneste kravet til den som skal føre fartøy gjennom, vil være farledbevis og ev. los.