Kommentar: Kundene gjør ikke opp for seg og bankene stiller ikke opp

Det skriver styreleder i Alf Brekken og Sønner og daglig leder i entreprenørens Lofoten-avdeling, Runar Brekken i en kommentar som først stod på trykk i Lofot-Tidende.

De siste månedene har nærmere 300 arbeidsplasser i Nord Norge gått tapt på grunn av likviditetsproblemer. Dette har tvunget selskaper som SA Anlegg, Tom Staurbakk og M3 Anlegg til å gi opp.

Jeg kjenner godt til gründerne av disse selskapene, og jeg kjenner meg veldig godt igjen i den fremstillingen som gis av Lasse Nilsen gjennom de siste dagers medieoppslag.

Vi som er gründere og driver egne selskap i en risikoutsatt entreprenørbransje drives blant annet av gleden av å bygge og forme Norge. Og gleden av å ha ansatte. Felles for oss alle er at vi arbeider hele døgnet, 365 dager i året og ferie blir et fremmedord.

Ofte fremstilles entreprenørbransjen som en «banditt-bransje» hvor driverne kun er ute etter å tjene raske penger ved å kreve tillegg hos sine kunder.

Det sies at «Anleggs-Norge går godt». Man kan jo stille spørsmålet om dette virkelig er tilfellet? Hvorfor havner flere av oss i tvist med statlige kunder og store riksentreprenører som tvinger flere til skifteretten?

Når store kunder ikke betaler så klarer heller ikke Entreprenørene å gjøre opp for seg til riktig tid.

Personlig har jeg siden 2012 følt urettferdigheten på kroppen. Jeg har mange uker i forskjellige rettsaler bak meg, og felles for alle sakene er at vi har gått ut med gevinst og på den måten fått bevist vår rett.

Sensommeren 2016 hadde vi en leverandørgjeld på nærmere 100 millioner. Purre- og inkassobunken var enorm og kassa var tom. Samtidig hadde vi utestående det dobbelte beløpet fra kunder.

På det tidspunktet stod jeg foran to valg:

1. Gi opp og legge ned 140 arbeidsplasser, samt påføre mange leverandører og venner store tap.
2. Gå inn med alle private eiendeler og ta private lån i bank og hos bekjente, samt saksøke alle som ikke betalte oss.

Alternativ 1 ble aldri vurdert. Jeg valgte i stedet å ta opp store private lån, solgte familiebilen og pantsatte familiehjemmet. I tillegg lånte alle aksjonærene inn betydelige summer.

I dag 1,5 år senere er gjeldsbunken på 100 millioner snart borte. Sammen med medeier har vi snudd hver en stein og hatt fokus på våre ansatte samtidig som vi har satt i gang prosesser på flere rettsaker. To saker er mot Statens Vegvesen, to saker er mot andre statlige etater, og den største er mot Veidekke. Sistnevnte sak er berammet i Oslo Tingrett fra september 2018 og skal gå over 8 uker i retten.

I 2013 og 2014 inngikk vi flere store kontrakter med Statens Vegvesen. Det var behov for store investeringer i utstyr og store garantistillelser. Det var da enkelt å få finansiert det man hadde behov for.

Man kan jo undres på hvordan situasjonen i bransjen ser ut om 2 år fra nå? Hvem tør å drive i bransjen og hvem skal bygge Norge? Det nytter ikke å være gründer og stå på døgnet rundt når ikke kunder gjør opp for seg og bankene ikke stiller opp.

2016-regnskapet vårt som kommer ut i disse dager vil vise stort regnskapsmessig tap. Inkludert tapsavsetninger blir beløpet så stort som 20 millioner. Rettsakene vi nå skal inn i vil avgjøre om 2016-tallene faktisk blir så ille eller om resultatet vil bli bedre. Det er unødvendig å si hva vi mener.

2017 derimot har vært et godt år for oss. Selv om hovedfokuset vårt er fremtiden kommer vi fortsatt til å sørge for at vi får det som er rettmessig vårt. Selv om det kommer til å ta tid. Vi er godt rustet og utmattelsestaktikk biter ikke på meg.

Til dere som på ulike vis har stilt opp, enten det er som ansatt, venn, leverandør eller kunde: Tusen takk for at dere har vært forståelsesfull og tålmodig. Dere skal få lønn for innsatsen!