<p>Finansbyråd Robert Steen sier det blir spennende å følge med på hvordan Oslomodellen fungerer i praksis når Control AS skal bygge nye Munkerud barnehage i Oslo.</p>

Omsorgsbygg og Control bygger milepæl for Oslomodellen

Finansbyråd Robert Steen (Ap) mener det har gått «litt skeis» i byggebransjen. Nå signeres de første kontraktene med Oslomodellens vilkår, for å tvinge useriøse bedrifter ut av Oslo.

Omsorgsbygg signerte tirsdag avtale med Control AS om utbygging av Munkerud barnehage på Nordstrand i Oslo. Barnehagen skal bli signalbygg for kommunen og en milepæl på flere områder.

- Vi snakker om et kinderegg her, for det er tre ting vi er opptatt av å få til i dette prosjektet, sier administrerende direktør Per Morten Johansen i Omsorgsbygg Oslo.

Han lister opp:

  • Barnehagen er et av de første prosjektene til Omsorgsbygg, hvor den mye omtalte i Oslomodellen er en integrert og viktig del av kontrakten.
  • Byggeprosjektet er det første i Norge anskaffet ved hjelp av Best Value Procurement-metoden. Omsorgsbygg tester metoden gjennom to pilotprosjekter, hvorav Munkerud barnehage er den ene. Foretaket skal deretter evaluere om metoden fungerer som forutsatt, det vil si gir raskere og kvalitativt bedre bygg til en lavere kostnad.
  • Munkerud barnehage bygges i massivtre med svært lav energiramme.

- Dette prosjektet er en milepæl, og jeg er stolt av at vi tør å prøve. Hvis man ikke tør å prøve, så får man ikke til noe, sier Johansen.

«Har det skjedd noe?»

Finansbyråd Robert Steen (Ap) i Oslo var til stede under kontraktssigneringen mellom Omsorgsbygg og Control AS.

Han sier det er veldig spennende å følge med på utviklingen av «kinderegget», og spesielt hvordan Oslomodellen vil fungere i praksis.

- Det er mange som er opptatt av Oslomodellen, og flere er utålmodige etter å se effekten av den. «Har det skjedd noe ennå», er det mange som spør. De glemmer at det nødvendigvis tar litt tid fra man vedtar nye kontraktsstandarder til spaden settes i jorden. Vi vedtok kontraktsstandardene i mai, og så gikk de første anbudene ut i juni. Nå tegner vi de første kontrakten, og så setter vi spaden i jorda i januar, sier Steen.

Den ambisiøse Oslomodellen setter svært strenge krav til virksomheter som skal utføre bygg- og anleggsoppdrag i hovedstaden. Målet er å hindre at useriøse bedrifter skal vinne frem i så stor grad som næringen har opplevd de senere årene.

Les også:Dette er Oslo kommunes nye seriøsitetskrav

- Kravene innebærer blant annet at 10 prosent av arbeidende timer på byggerier utføres av lærlinger og 50 prosent av fagarbeidere. Det er over en dobling av dagens tall. I dag utføres kun 5 prosent av timene av lærlinger og 20 prosent av fagarbeidere. Det er fordi vi fortsatt har mange gamle kontrakter. Når alle avtalene reguleres av Oslomodellen, vil det blir en stor endring, sier han.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Per Morten Johansen i Omsorgsbygg Oslo og Aino Werp i Control AS signerer kontrakten for Munkerud barnehage.

Strenge krav

Steen påpeker at det i all hovedsak skal benyttes fast ansatte i minst 80 prosent stilling ved utførelse av oppdrag for Oslo kommune, og tarifflønn mellom oppdrag i de tilfellene innleid arbeidskraft brukes. I forbindelse med HMS-arbeidet stiller de også krav til norskkunnskaper. Minst en nøkkelperson per arbeidslag skal snakke norsk.

- Disse tingene har gått litt skeis innen bygg- og anleggsnæringen. Da jeg begynte i denne jobben opplevde jeg at bransjen har bevegd seg på gal side av moral, etikk og lovlighet. Vi som politikere har et ansvar for å gjøre noe med det, sier han.

Oslo er landets største kommunale innkjøper av tjenester fra byggenæringen. Hvert år kjøper de varer og tjenester for hele 13 milliarder kroner innen denne sektoren. Det betyr at kommunen er en betydelig utbygger som gjennom sin innkjøpsmakt kan være med på å definere hvordan byggenæringen bør fungere.

Les også:Oslo bruker innkjøpsmakten for en mer seriøs byggenæring - Vi vil gjøre det som kreves

- Når vi gjør dette i Oslo, kommer det til å smitte utover vårt område. Jeg ser med glede at flere kommuner rundt oss begynner å adoptere de samme reglene som oss. Da blir dette noe de store aktørene i bransjen er nødt til å forholde seg til, sier han.

Flere utfordringer

Steen sier de nye kontraktsstandardene vil bli evaluert etter hvert som flere og flere byggeprosjekter kommer i gang. Han ser ikke bort ifra at det vil dukke opp utfordringer.

- Forandring er vanskelig. Jeg er blant annet blitt advart om dette kommer til å bli dyrt, men det tror ikke jeg er riktig. Bruker du seriøse aktører tjener du inn de tjener du inn de ekstra kostnadene ved at du får bedre kvalitet og funksjonalitet og lengre levetid . I tillegg får bransjen bedre omdømme, som skaper mer rekruttering, sier han.

Flere har også uttalt at det ikke er nok lærlinger i Oslo til å dekke kravene til kommunen.

- Det er sant at vi har arvet et yrkesfagproblem. Andelen ungdom som velger yrkesfag i Oslo i dag er under 20 prosent, mens den i 2000 var på 35 prosent. Samtidig vokser byen. Vi trenger å bygge den ut, men utdanner ikke mennesker som skal bygge den, sier Steen og legger til:

- Derfor har vi satt i gang det vi kaller «yrkesveien», som er en integrert del av Oslomodellen. Den innebærer langsiktige tiltak for å få flere til å velge yrkesfag.

For å finne nok lærlinger og fagarbeidere til nærstående prosjekter vil han importere fra nabokommuner.

- De som skal bygge nye Munkerud barnehage er fra Modum. Det er mange fra kommunene rundt oss som er interesserte i å bygge for oss, sier han.

Steen sier mange også har tatt til orde for at kravene blir vanskelig å følge opp. Selv mener han de fleste avvikene vil fanges opp HMSREG-systemet til kommunen. Det digitale informasjonssystemet gir dem oversikt i sanntid over både firmaer og mannskaper på byggeplassene deres.

- Den digitale verden løser mange av problemene våre, sier Steen.

Les også: