Illustrasjonsfoto: Madeleine Bergheim

Kan fortsatt få sentral godkjenning uten egne ansatte fagfolk

Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyser at utførende firmaer med ingeniørkompetanse fortsatt kan få sentral godkjenning uten å ha fagfolk ansatt.

Det er Byggmesteren som melder dette. Dette gjelder selv om departementet på et møte med næringen nylig slo fast at de har lyttet til innspillene fra byggenæringen og tatt grep rundt den sentrale godkjenningsordningen.

– Vi setter nå i gang et større arbeid med å rydde i et 20 år gammelt regelverk. Vi forlenger overgangsordningen for sentral godkjenning for foretak med to år. Vi setter også ned et hurtigarbeidende ekspertutvalg som skal se helhetlig på verktøyene vi har for å sikre god byggkvalitet og arbeidet mot useriøse aktører, uttalte statsråd Sanner på møtet.

Nå melder Byggmesteren, som har vært i kontakt med kommunaldepartementet, at forlengelsen av overgangsordningen for sentral godkjenning ikke gjelder DiBKs praksisendring. Utredningsleder Else-Karin Øvernes i Kommunaldepartementet bekrefter overfor bladet at praksisjusteringen er et selvstendig tiltak som ikke har noen sammenheng med overgangsperioden.

Det har tidligere vært mye diskusjon rundt «avskiltning» av mange virksomheter. Det ble stor oppstandelse da det i næringen ble klart at DiBKs tolkning av plan- og bygningsloven førte til at man fjernet kravet om at bedrifter som har faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå, må ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende. Derfor var gleden blant byggenæringens organisasjoner som 4. desember var med på et møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet stor når meldingen kom fra statsråden om at overgangsordningen fortsetter. Den nye presiseringen blir ikke like godt tatt imot av alle parter.

– Jeg fikk et inntrykk av at alt som gjelder sentral godkjenning, skulle utsettes, og har vanskelig for å forstå at DiBKs endring er et selvstendig tiltak, uten sammenheng med det øvrige i sentral godkjenning, kommenterer styreleder Åsmund Østvold i Byggmesterforbundet overfor Byggmesteren.

Administrerende direktør Jon Sandnes i BNL har tilro til at ekspertutvalgets løsninger vil skape ro og tillit.

BNL sier til Byggeindustrien at organisasjonen har deltatt på to møter i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sammen med flere andre aktører i byggenæringen. Tema har vært hvordan håndtering av sentralgodkjenning og kvalifikasjoner i ansvarlige foretak har utviklet seg på en måte som ikke bidrar til å skape tillit til ordningen.

– Hovedkonklusjonen i det siste møtet - den 4.desember - var at departementet forlenger overgangsordningen til 1. 1. 2020 og at det settes ned et ekspertutvalg som blant annet skal få i oppdrag å se på regelverket, sier Jon Sandnes, administrerende direktør i BNL.

BNL fremhever at "bunnplanken" i rapporten "Enkelt å være seriøs" og rapporten "Kvalifikasjoner i ansvarlige foretak" har fag/- og svennebrev som en forutsetning for utførelse.

I møtene med departementet tok BNL opp tre viktige saker for å skape tillit til ordningen.

For det første må de som hadde godkjenning 31. 12. 2015 også ha det etter 1. 1. 2016.

For det andre må ordningen ha klatremulighet der formalkompetanse og erfarings kompetanse blir vurdert.

For det tredje - da direktoratet med virkning fra 1. 10. 2017 tolket Plan- og bygningsloven slik at det for utførelse ikke lenger er krav om å ha ansatte fagfolk, så mener BNL at det kreves et annet regelverk.

– Når man nå på nyåret skal sette sammen et ekspertutvalg og ha en begrenset høring til blant annet forlengelse av overgangsordningen som ble vedtatt 22. februar 2016, vil det være mange saker departementet og ekspertutvalget må drøfte med næringen og ta stilling til. BNL anmoder nå om god dialog med departementet slik at utforming av spilleregler i overgangsordningen, arbeidet i ekspertutvalget og ikke minst det endelig resultatet svarer på næringens tilbakemeldinger på en slik måte at det skaper ro og tillit, sier Sandnes.

Han påpeker at BNL var oppmerksom på at departementet i sin pressemelding ikke beskrev DiBKs nye tolkning.

– Jeg oppfatter det slik at det vi nå skal gjøre er å finne ordninger både innenfor overgangsordningen og ikke minst selve løsningen, slik at det er fagfolk som utfører arbeidet, sier han.

– Jeg har tiltro til at departementet og politisk ledelse ser dette og at man finner spilleregler for overgangsordningen, slik at innspillene som har kommet fra næringen i løpet av høsten ivaretas, legger Sandnes til.