STØRRE KONTRAKTER. Veksten i advokatutbetalinger kan i stor grad knyttes til større prosjekter og mer komplekse kontrakter. Illustrasjonsfoto: Ole Harald Dale

Vegvesenet har brukt 361 millioner på advokathjelp på under fire år

Advokatkostnadene i Statens vegvesen har est ut de siste årene. Store komplekse kontrakter trekkes fram som hovedårsak.

I 2013 hadde Statens vegvesen totalt 51 millioner kroner i totale advokatutbetalinger.

I 2015 og 2016 var det tilsvarende tallet vokst til henholdsvis 83 og 82 millioner kroner, mens det frem til 30. september i 2017 allerede var betalt ut 72 millioner.

Det betyr at Vegvesenet på under fire år har brukt 361 millioner kroner på ekstern advokathjelp. Utgifter knyttet til fylkesveier er holdt utenom.

Tallene blir presentert i Byggeindustriens eget jusbilag som ble sendt ut sammen med Byggeindustrien nummer 19.

Byggejus 2017 kan du lese digitalt i sin helhet her.

* Fram til og med 30. september i 2017 hadde Statens vegvesen brukt 72 millioner på ekstern advokathjelp. 52 millioner var knyttet til andre områder enn grunnerverv.

TRYKK PÅ BILDET FOR STØRRE VERSJON.

Kraftig vekst

Mens utgiftene for advokathjelp i forbindelse med grunnerstatning holder seg stabilt, har utgiftene på advokatutbetalinger vokst kraftig på andre områder.

I 2013 var utbetalinger eksklusiv grunnerstatning på 14 millioner, mens den samme posten i 2016 hadde vokst til 41 millioner.

Fram til 30. september 2017 er utbetalingene eksklusiv grunnerstatning vokst til 52 millioner, og fremdeles mangler det altså tall for årets tre siste måneder.

Leder for byggeherreseksjonen i Statens vegvesen,  Bettina Sandvin.

– Det er vanskelig å sette to streker under svaret på hvorfor advokatutgiftene har økt og konkret på hvilke områder de øker, men en av hovedårsakene er nok at kontraktene er blitt så store og komplekse de siste årene, sier leder for byggherreseksjonen i Statens vegvesen, Bettina Sandvin.

– Vi står midt oppi en stor omstilling der størrelsene på kontraktene har vokst kraftig på kort tid, og da må vi henge med og finne gode kontraktmekanismer. Det krever juridisk bistand. Vi jobber i tillegg hele tiden med å utvikle nye kontraktsformer, for eksempel innenfor OPS, noe som også krever mye ekstern hjelp, legger hun til.

– Noe av formålet med større kontrakter er å bygge raskere og billigere, går noe av vinningen opp i spinningen når dere må bruke store ressurser på å håndtere det juridiske i de store kontraktene?

– Nei, det gjør det ikke. Men beløpene det tvistes om blir større og da trenger vi også mer hjelp til å håndtere det juridiske. Dette tror jeg vil normalisere seg over tid, sier Bettina Sandvin.

Portefølje i stor endring

– Har utviklingen med de store kontraktene gått for fort?

– Porteføljen har vært i stor endring, og det som bare for noen år siden var en stor kontrakt, er nå en liten kontrakt. Om vi klarer å håndtere denne veksten godt nok er noe alle i bransjen, både entreprenører, rådgivere og byggherrer, spør seg om. Jeg tror vi klarer det, men vi må ta innover oss at vi må gjøre ting på nye måter, blant annet med å gå over til flere totalentrepriser, sier Sandin.

– I år er det blant annet kommet inn to store stevninger på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Er disse sakene, eller andre konkrete konflikter, med på å dra opp utgiftene?

– Jeg kan ikke peke på noen spesielle saker. Dette handler mer om det generelle bildet vil ser. Men jeg tror vi er på kommet på et nivå nå der ting etter hvert vil normaliseres, sier Sandvin, og peker på at de økte advokatutgiftene også må sees i sammenheng med minst omsetnings- og aktivitetsnivået i etaten.

Jusprofessor mener politikk kan spille inn

Professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver.

Professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo, Hans Petter Graver, er ekspert i forvaltningsrett.

Han mener politiske valg kan være en av årsakene til utgiftshoppet.

– Siden mye av økningen er knyttet til andre ting enn grunnavståelser, kan den ha sammenheng med økende bruk av OPS og fellesprosjekter med private. Dette øker både kompleksiteten og konfliktpotensialet og det vil derfor være en omkostning knyttet til en slik politikk, sier Graver.

Han mener advokatutgifter på 361 millioner kroner på under fire år ikke nødvendigvis trenger å være et veldig høyt tall.

– Summen må sees i sammenheng med den totale aktiviteten til Statens vegvesen. Men det krever naturligvis at Vegvesenet følger gode anbudsprosesser for innkjøp av disse tjenestene, og da vil advokatutgiftene speile det som markedet krever, sier Graver.