Sanner med tidlig julegave til næringen

Det har gjennom mange år vært mye debattert hvor vellykket og nødvendig den sentrale godkjenningsordningen har vært i Norge. Løsningen har fungert på relativt samme måte gjennom 20 år, og det er nå på høy tid at man tar et større grep for å forme en ny ordning for fremtidens byggenæring. Dette er en ordning som både må ha tillit blant virksomhetene i næringen og være et godt verktøy for myndighetene – i å skape en seriøs byggenæring basert på tillit og kompetanse.

Bakgrunnen for mandagens gladnyhet til byggenæringens aktører startet tilbake i 2014. EØS mente da nemlig at gjeldende ordning med en lokal godkjenning var i strid med EØS-regelverket og måtte opphøre. Dermed startet oppgaven med å videreføre den sentrale godkjenningsordningen – hvor også byggenæringens organisasjoner hadde en sentral rolle i dette arbeidet. Regjeringen vedtok et sett med regler i starten av 2016, og disse skulle innføres etter en overgangsordning frem til 1. juli 2018. Det er denne overgangsordningen som nå er forlenget frem til 1. januar 2020. Dermed er det reglene fra før 2016 som nå gjelder, og som skal benyttes de neste par årene. Disse vil etter den tid bli byttet ut med en ny ordning som departementet i samarbeid med næringen nå skal se på.

For samtidig som Sanner bestemte seg for å forlenge overgangsordningen, har han også bestemt at det skal sette ned et hurtigarbeidende utvalg som skal evaluere dagens system med sentral godkjenning og det planlagte Seriøsitetsregisteret for det såkalte ROT-markedet - og vurdere andre alternativer.

Sanner og hans kolleger i departementet skal ha honnør for beslutningene som nå er tatt. De har lyttet til næringen som i klare ordelag har uttalt at ordningen som i løpet av sommeren 2018 skulle tas i bruk ikke ville fungert etter hensikten, og som ville ført til store konsekvenser for mange virksomheter i byggenæringen. En rekke selskaper som tidligere har blitt godkjent med sin realkompetanse hadde risikert å måtte stenge virksomheten, eller blitt avskiltet som de selv har betegnet det, ettersom de ikke hadde en riktig formalkompetanse på plass. Alle er selvsagt enig i at vi skal bygge med kompetanse og kvalitet – men da er det viktig se på hvilke kvaliteter vi her snakker om. Det blir selvsagt helt vanvittig at en person eller et selskap som i praksis har jobbet med å bygge kommunale veier i 20-30 år, og som har en enorm kompetanse innen dette feltet, ikke skulle bli godkjent ettersom den «riktige» formalkompetansen ikke var på plass.

Nylig ble det også kjent at Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har justert sin praksis for saksbehandling rundt hvem som kan få sentral godkjenning. Med virkning fra 1. oktober kunne de gi foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Årsaken til endringen begrunnes med at direktoratet kan ha tolket gjeldede regelverk for strengt. Når dette kom samtidig som bedrifter med lang erfaring kunne bli avskiltet, ble det sterke reaksjoner i næringen.

Nå får både byggenæringens aktører og myndighetene muligheten til å se fremover i stedet for å kjempe om reglene ingen for alvor kan ha hatt sterke ønsker om å iverksette. Med forlengelsen frem til 2020 gis det et handlingsrom til å utforme et helt nytt sett med regler som kan bidra til å fremme, og ikke hemme, en byggenæring basert på kompetanse og kvalitet samtidig som den bygger opp under de seriøse og gjør det vanskeligere for de useriøse. Det er viktig at det nå settes en reell kraft bak dette arbeidet, og at alle involverte parter blir med på laget – og at KMD selv setter seg i førersetet.

Nå kan næringen bruke tiden frem mot jul til å glede seg over denne førjulspresangen fra Sanner – men på nyåret må arbeidet starte med full kraft. Byggenæringen både trenger og fortjener et sett med regler som bidrar til å bygge næringen samtidig som næringen skal bygge landet.