Den midlertidige boliglånsforskriften bør ikke videreføres

Etter en kraftig oppgang over lengre tid, har 2017 vært et labert år for utviklingen i boligmarkedet i Norge. Prisen har gått nedover og det samme har salgstakten på nye boliger.

Tirsdag la Boligprodusentenes Forening frem sine tall for oktober 2017, og som ventet fortsatte salgsnedgangen, det gjør nå også igangsettingstallene. Med den salgsnedgangen vi har sett i år vil dette naturligvis slå ytterligere inn på igangsettingstallene i tiden fremover. Nedgangen er såpass kraftig at den vil få konsekvenser for boligbyggerne – og dette vil gå utover sysselsettingen.

Samtidig har prisene totalt sett falt relativt kraftig så langt i år. Dette kan selvsagt være positivt for førstegangskjøperne, men er et dårlig tegn for den økonomiske utviklingen i Norge. Generelt sett går den norske økonomien bra om dagen. Sysselsettingen er høy, oljeprisen er på vei oppover, rentene er lave – men boligmarkedet har bremset kraftig opp. Det gjør også noe med nordmenns sparekasse, ettersom så mye av vår formue er bundet opp i eiendom. Når prisene går nedover blir folk noe mer forsiktige i sitt forbruk - og ikke minst i å rehabilitere sien boliger. Vi har ikke sett det store utslaget på dette feltet ennå – men om utviklingen forsetter vil det få konsekvenser – noe som dermed også i stor grad vil kunne påvirke den totale norske økonomien. Opp- og nedturer i boligmarkedet vil alltid i en viss grad påvirke den totale økonomiske situasjonen i Norge. Nå er markedet også kommet dit at alle dårlige nyheter og signaler er med på å ytterligere påvirke nedgangen.

Nå var riktignok prisutviklingen for oktober noe bedre enn man så for seg, så det kan være at den store nedgangen er i ferd med å gå over. Men det kan også være slik at nedgangen fortsetter en god stund fremover. Noen peker på at det kan ha snudd, andre mener det vil snu til sommeren. Andre igjen mener vi har en lengre nedgang foran oss. Å spå den nøyaktige utviklingen i boligmarkedet er nærmest en umulig kunst – men vi får håpe den største nedturen allerede er tatt.

2016 var et år der prisene steg eksepsjonelt mye – spesielt i Oslo. Slik kunne det ikke fortsette – og som et ledd i å dempe veksten innførte Finansdepartementet innstramminger gjennom den mye omtalte boliglånsforskriften ved årsskiftet. Dette medførte, som planlagt, at det ble noe vanskeligere å få lån for enkelte, blant annet skulle ikke samlet gjeld overstige fem ganger brutto årsinntekt, og det ble strengere krav til egenkapital for kjøp av sekundærbolig i Oslo – i tillegg til flere andre innstramminger. Dette hadde effekt – kanskje en større effekt enn man i utgangspunktet så for seg. Det tok ikke lang tid før markedet ble påvirket av innstrammingene. I utgangspunktet gjelder denne ordningen frem til sommeren 2018. Mye tyder på at det kan være bra for markedet om man ser på en justering av forskriften før man kommer så langt – og man bør i hvert fall ikke forlenge perioden. Det kan nok ha vært riktig å innføre forskriften i fjor – men på samme måte som man vurderte oppgangen som for sterk, må man også se på signaler i markedet nå, og justere motsatt vei. Norge er ikke tjent med et boligmarked som jobber i tung motbakke – det vil kunne få uheldige konsekvenser for langt flere enn de som opererer innen dette markedet.