Kompetansekamp

I meldingen som ble lagt ut 3. november kommer det nemlig frem at DiBK med virkning fra 1. oktober kan gi foretak med faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå sentral godkjenning som utførende uten å ha egne ansatte med fag-, svenne- eller mesterbrev. Foretaket må som tidligere i tillegg oppfylle krav til nødvendig og relevant praksis.

Årsaken til endringen begrunnes med at direktoratet kan ha tolket gjeldede regelverk for strengt. Fram til 1. oktober 2017 har DiBK satt som krav at foretak må ha faglig ledelse med utdanning på ingeniørnivå men også ha egne ansatte med relevante fag-, svenne- eller mesterbrev for å få sentral godkjenning som utførende. Nå mener DiBK regelverket ikke har god nok dekning for at kravet skal gjelde for både ledelse og ansatte – men kun for ledelsen. De peker på at dette ikke er endring i Plan- og bygningsloven - men en justering av tolkningen av eksisterende regelverk.

Dette er uansett noe som i praksis vil kunne få store konsekvenser for aktørene i byggenæringen. Og dette har ikke overraskende ført til reaksjoner fra byggenæringens organisasjoner. Både BNL og Byggmesterforbundet har stilt seg svært kritiske til justeringen fra DiBKs side. Bortfall av kompetansekravene fra de ansatte – og at det er nok at ledelsen besitter denne kompetansen, harmonerer dårlig med den sterke innsatsen som settes inn mot å skape en mer seriøs byggenæring – som er tuftet på bruk av ansatte med kunnskap, erfaring – og som ikke minst har alle papirer i orden. Det vil fortsatt være ledelsens ansvar å se til at alt dette er på plass – men det synes som en dårlig idé å slakke på kravene når man burde gjøre det motsatte for å sikre til at de seriøse vinner frem i dagens tøffe marked i næringen.

Dette vil kunne føre til store konsekvenser, ikke minst på noe sikt. Det at man nå i prinsippet åpner opp for at selskaper som er enkeltmannsforetak kan bygge store viktige samfunnsinstitusjoner høres ikke bra ut – og gjør noe med hele seriøsitetsstempelet til næringen.

Byggenæringen har de senere årene jobbet hardt for å komme frem i samfunnsdebatten som en sterk, seriøs og viktig samfunnsbygger, og da er det også viktig at samfunnet forstår viktigheten av næringen og dens arbeid – og dermed også legger opp til at næringens aktører skal bygge samfunnet på kompetanse og kunnskap med dyktige ansatte. Signalet om at det kanskje ikke er så farlig at de ansatte har den riktige kompetansen så lenge ledelsen har det formelle på plass, er ikke noe man burde ønske å fremme.

Denne justeringen går på flere måter også mot regjeringens sterke signaler om en større satsing på kompetanse i det viktige seriøsitetsarbeidet. Mange offentlige bestillere har nettopp som krav at de som skal utføre arbeid på deres byggeplasser skal ha fagbrev, bruke lærlinger og så videre.

Det er varslet en høring om til endringer i kvalifikasjonskravene i byggesaksforskriften. Her håper vi det også tas inn krav til kompetanse hos de ansatte, som har vært praktisert frem til nå. Tiden er ikke inne for å gi slipp på krav til kompetanse i norske byggenæringen. Vi ønsker vel at de som skal bygge landet vårt både har dyktige ledere, men også ansatte med kompetanse og erfaring – og som ønsker å bidra til å bygge opp en seriøs byggenæring? Om dagens tolkning blir stående kan det få store konsekvenser for den videre utviklingen av byggenæringen i Norge. Og om dagens regelverk ikke åpner for dette – må man justere på regelverket.