Viktig med avklaringer rundt bruken av arbeidsfellesskap

En innskjerping av regelvert rundt bruken av arbeidsfellesskap gjør at entreprenørene nå er usikre på i hvilke tilfeller det vil være lovlig å benytte seg av arbeidsfellesskap og når dette ikke kommer til å bli godtatt av Konkurransetilsynet.

Bruken av arbeidsfellesskap er noe som er benyttet, spesielt i anleggssektoren, gjennom mange år. For en del år år siden var dette relativt vanlig også blant de helt store aktørene. I en periode var dette ikke så vanlig, men med stadig større kontrakter er dette nå et hyperaktuelt tema for de norske entreprenørene – også for de aller største aktørene. Ny Veier har jobber til rundt fire milliarder kroner på gang. De skal være håndterbare – selv om nok de er i ytterkant av hva markedet kan levere. Snart kommer Statens vegvesen med sin OPS-jobb til rundt ti milliarder kroner. Om norske entreprenører skal regne på egenhånd på jobber av dette kaliber, kan det bli noe tynt i konkurransen.

Dermed er bruken av arbeidsfellesskap nå mer aktuelt enn på lenge. Som kjent leverte Veidekke og AF Gruppen i fjor inn felles tilbud på en jobb for Nye Veier. De fikk ikke dette oppdraget, men viste med tydelighet at arbeidsfellesskap er aktuelt også for de aller største aktørene innen anleggssektoren. Med stadig flere storjobber på gang, vil vi se flere slike eksempler - om de våger.

Nylig ble det avsagt en dom i Høyesterett rundt den såkalte taxisaken, som omhandlet bruken av arbeidsfellesskap. Denne dommen påvirker definitivt også bygg og anlegg. Her slås det enkelt forklart fast at inngivelse av felles tilbud i en anbudskonkurranse der aktørene kunne inngi tilbud alene, utgjør et brudd på konkurranseloven.

Dermed slås det endelig fast at Konkurransetilsynets strenge tilnærming til konkurranseloven innen bruk av arbeidsfellesskap gjelder. Det betyr at håndhevelsen av reglene skjerpes inn – og kan føre til at enkelte entreprenører risikerer gigantbøter om de blir felt av Konkurransetilsynet. På et bransjemøte i regi av advokatfirmaet SANDS torsdag, slo konkurransedirektøren fast at det hverken er aktuelt eller lovlig for dem å gå inn å forhåndsgodkjenne mulige arbeidsfellskap slik entreprenørene selv har bedt om. Det betyr at entreprenørene må gjøre sine egne vurderinger og håpe de opererer innenfor hva som kan forventes å bli godkjent av Konkurransetilsynet. Klarer de ikke å overbevise tilsynet om at de ikke hadde hatt mulighet til å gjøre jobben hver for seg – venter potensielle enorme bøter basert på bedriftens omsetning. Det vil garantert kunne medføre at flere mulige konstellasjoner aldri vil se dagens lys og at de statlige byggherrene kan risikere å miste potensielle anbudsdeltakere og -vinnere.

Dermed er nå risikoen til stede for at konkurranselovgivningen heller svekker konkurransen enn skjerper den. For å sikre at de norske aktørene har mulighet til å delta i de mange storkontraktene som kommer, og for å sikre byggherrene at konkurransen blir god nok, er det viktig at man kan finne frem til noe mer konkrete avklaringer slik at entreprenørene får en bedre kunnskap om hva som vil gå gjennom hos tilsynet og hva som ikke burde gjennomføres. Nå ligger all risikoene hos entreprenørene – og selv om de i utgangspunktet er flinke til å kalkulere risiko og bruke dette i konkurransesituasjoner - går det en grense for hva de vil våge seg inn på og ikke. Dermed er det mange som forventer at det vil kunne komme noen flere avklaringer enn hva som foreligger i dag – og at Konkurransetilsynet gis de fullmakter og ressurser som er nødvendig. Det vil definitivt lønne seg.