Les Byggeindustrien digitalt
Nå skal kjelleren sikres og klargjøres slik at publikum kan få tilgang til dette unike kulturminnet.
– Det er et betydelig arbeid som står igjen, så det er vanskelig å si når vi kan ta imot gjester i et helt nytt museum her på Vemork. Men jeg pleier å være litt modig i mine uttalelser, så ambisjonen er at det skal kunne skje i løpet av 2019, sier direktør Runar Lia i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan til NTB.
Mandag fikk pressen en titt på kjelleren. Siden det ble kjent i oktober at tungtvannskjelleren er intakt, har henvendelsene strømmet på fra inn- og utland til Industriarbeidermuseet i Rjukan.
– Pågangen har vært helt ekstrem. Vi har vært i telefonkonferanse med BBC og har plutselig måttet lage pressemelding på engelsk, sier en entusiastisk museumsdirektør.
Vemorkaksjonen fikk ny aktualitet med NRK-serien «Kampen om tungtvannet», som gikk på NRK i 2015. Serien er solgt til en rekke land, blant dem USA, Frankrike, Canada og Danmark, ifølge NRK. Den seks episoder lange serien ga seerrekord her hjemme.
Intakt kjeller
Tungtvannsaksjonen var den største sabotasjeaksjonen i Norge under andre verdenskrig. Flere filmer er laget om den dramatiske aksjonen natten til 28. februar 1943. Da klarte sabotørene å ta seg inn i kjelleretasjen i hydrogenfabrikken, sprenge apparatur for produksjon av tungtvann og ødelegge 500 liter med tungtvann som var ferdig for eksport til Tyskland.
I 1977 ble hydrogenfabrikken sprengt, og ingen spor av fabrikken er bevart over bakken. Det har også vært antatt at kjelleren der tungtvannsaksjonen fant sted ble lagt i ruiner sammen med resten av fabrikken. Men utgravinger tidligere i høst viste at kjelleren har klart seg.
– Vi har funnet kjelleren intakt. Nå kan vi vise museumsgjestene våre hvor aksjonen skjedde, og hva som skjedde i rommet i 1943. Rommet er ganske mye endret etter krigen, og gjennom produksjonen fram til bygget ble revet i 1977. Men kanalen hvor sabotørene krabbet inn, fundamentene etter produksjonsutstyret, alt står der. Så det er rett og slett en liten pyramide vi har funnet, sier Lia til NTB.
Stor symbolverdi
– Tungtvannskjelleren har stor symbolverdi. Det er en historie som de aller fleste har hørt om, og en av de få historiene fra andre verdenskrig i Norge som også er godt kjent internasjonalt. Det er moro at kjelleren er så intakt, sier Jostein Gundersen, som er seniorrådgiver i arkeologi hos Riksantikvaren.
Hydrogenfabrikken lå like foran Vemork kraftstasjon, som nå huser Norsk Industriarbeidermuseum. Området er fredet.
– Hele anlegget er fredet, men fredningen var ikke så opptatt av det som lå under bakken, så tungtvannskjelleren er ikke omfattet av den. Det kan godt hende at vi ser at den kunne vært det, når vi ser at den er så bra bevart, sier Jostein Gundersen.
Riksantikvaren har støttet prosjektet med 700.000 kroner. Om det blir aktuelt med ytterligere støtte, kan ikke Gundersen si noe om.
Mangler midler
Et nytt museumsbygg skal reises over tungtvannskjelleren. Den skal sikre og ta vare på kulturminnet, og skal også være et sted for utstilling og formidling. Men finansieringen gjenstår. Hele prosjektet inkludert den industriarkelogiske utgravingen har et budsjett på drøyt 20 millioner kroner, og har til nå fått 6,5 millioner kroner.
– Vi har ikke nok penger nå, men jeg er ganske sikker på at dette prosjektet er så spennende og unikt i norsk sammenheng at her vil vi får midlene, sier Runar Lia.