Fjerning av maskinskatten viktig for industrien

For å få flertall for sitt forslag til statsbudsjett for 2018 må regjeringen Solberg ha støtte både fra Venstre og Krf. Til uken setter forhandlingslederne og deres medarbeidere seg ned for å gå gjennom budsjettet. Det vil definitivt komme endringer, og forhandlingene vil bli strevsomme. Det har vi sett gjennom årene disse partiene hadde en fast samarbeidsplattform – men nå blir det noe annerledes. Det skal nok likevel mye til om det budsjettkrise i denne runden. Det er få som har interesse av å felle regjeringen på nåværende tidspunkt. Både Venstre og Krf har også påpekt at de vil stille med god forhandlingsvilje. Noen justeringer vil likevel komme – for både KrF og Venstre må få sette sitt preg på budsjettet – uten at Høyre, og i særdeleshet Frp, tvinges til å svelge for mange kameler.

Et punkt vi håper det ikke blir mye debatt rundt, er forslaget om fjerning av den mye omtalte maskinskatten som ligger inne i forlaget fra Høyre og Frp. De foreslår en ordning der maskinskatten for store deler av industrien skal fases ut over fem år. Den såkalte maskinskatten er rett og slett kommunenes mulighet til å beskatte industriens maskiner og produksjonsutstyr gjennom eiendomsskatten. Dette er en ordning som har vært gjenstand for mye uro gjennom lengre tid. En ting er ulempen det i seg selv er å beskatte produksjonsutstyr, men det har også vært store problemer med hvordan denne skatten skal beregnes. Noen skattes høyt, mens andre skattes lavt eller slipper beskatning. Forskjellsbehandlingen har derfor vært stor, og mange har opplevd skattenivået som tilfeldig gjennom kommunenes vurdering av produksjonsutstyret. Dette har skapt store utfordringer for både industrien selv, men også for mange av kommunene. Det er gjennomført mye forhandlingsarbeid innen dette feltet – og det har også vært gjennomført flere rettsaker rundt temaet. NorDan vant for eksempel gjennom med sine krav nå nylig – men dette er noe de har måttet jobbe for gjennom lang tid.

En fjerning av denne skatten vil selvsagt føre til et inntektstap for enkelte kommuner, men ordningen som nå er praktisert fungerer ikke – og må stoppes. Den har flere negative aspekter, som at den skaper mye unødig og komplisert arbeid for alle parter, den skaper et uforutsigbart system for virksomhetene i industrien og ikke minst kan den hindre investering av nytt utstyr som både kan bedre effektiviteten og være mer miljøvennlig. Det er derfor viktig for hele industrien - men også for landets byggenæring - at man gjennomfører en utfasing av denne problematiske og kompliserte skatteinnkrevingen.