Det må settes av langt større midler til flom- og skredsikring

Norges nærmest flommer over. Hvert år opplever vi at kraftig regnvær får både våre mindre og større vassdrag til å gå over sine bredder og forårsake betydelige skader på bygg og viktig infrastruktur - og det settes ikke av nok ressurser til å håndtere problemet.

Bevilgningene til flomsikring skal ifølge VG ha blitt redusert med 40 prosent, til rundt 237 millioner kroner, i forslaget til statsbudsjett for 2018. Denne summen inkluderer også kartlegging og fjellsikring. Dette er ikke riktig vei å gå. I tiden vi er inne i nå – der vi vil opplever et stadig villere og våtere klima – bør overføringene økes kraftig, og ikke reduseres.

Behovet for å sikre våre bygninger og vår infrastruktur er enormt – og om det ikke settes av midler til å gjennomføre store utbedringer som kan bidra til å hindre skader ved fremtidige flommer – vil konsekvensene kunne bli meget store – og ikke minst kostbare. En rekke områder rundt om i landet er meget utsatt om vassdrag går utover sine bredder – og det er fortsatt kommuner som ikke har kartlagt sine utsatte områder – og kommet med forslag til tiltak som burde iverksettes. Det er også slik at det fortsatt godkjennes utbygginger hvor dette ikke burde forekomme – og som vil kunne få store konsekvenser for de som etablerer seg i disse områdene, og da også for samfunnet rundt dem.

I en kartlegging som NVE har utført, og som VG referer til, skal behovet for å sikre Norge mot store flom- og skredskader være meget stort. Kostnadene til gjennomføring av disse tiltakene skal ligge på minst 2,5 milliarder kroner. Men dette tallet er nok langt høyere. Her er ikke alle vassdrag og utsatte områder tatt med – så totalsummen vil stige. Med den bevilgningstakten vi har nå, vil det gå lang tid før alle nødvendige tiltak er gjennomført - og etterslepet vil kunne øke ytterligere med utviklingen vi ser på klimaet vårt. Om noen tiår vil vi kunne oppleve en helt annen værsituasjon enn vi opplever i dag – og vi ser allerede at flommene kommer kraftigere og hyppigere enn før – og på steder man tidligere ikke har opplevd dette i særlig grad.

Med den økende urbaniseringen og fortettingen i storbyene – må det gjøres tiltak for å hindre at vannet gjør store skader også her. Det kraftige regnet vi innimellom nå opplever kan få store konsekvenser i storbyene – som vi også allerede har sett. Det er derfor meget viktig at myndighetene nå prioriterer å ta tak i denne utfordringen, og setter av midler som virkelig utgjør en forskjell og som vil føre til en bedring i beredskapen innen dette feltet. En for lav prioritering av disse oppgavene i dag – kan føre til en enorm utfordring i tiårene fremover.