Store kontrakter - stor uenighet

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen har gjort hverdagen langt enklere for de som benytter seg av bil eller tog på strekningen fra Oslo mot Hamar og videre nordover. Veien langt Mjøsa er blitt trygg og gjør at turen gjennomføres langt mer effektivt enn tidligere. Kvaliteten på produktet synes også å være meget bra - og er en strekning både Statens vegvesen og Bane Nor samt entreprenørene kan være stolte av.

Det de involverte aktørene ikke kan være like tilfredse med er hvordan sluttoppgjørene rundt disse gigantkontraktene har falt ut. To av tre kontrakter ser nå ut til ende i retten – om man ikke klarer å komme i mål før det kommer så langt. Men de enorme avstandene det synes å være mellom partene virker som det som om det kan være et stykke frem dit.

I starten av september skrev vi i Byggeindustrien at Statens vegvesen/Bane Nor og BetonmastHæhre har en uenighet rundt sluttoppgjøret for parsellen FP3 Strandlykkja - Kleverud/Labbdalen som beløper seg til 755 millioner kroner. Denne kontrakten beløp seg i utgangspunktet til 1,8 milliarder kroner. Onsdag ble det også kjent at Arbeidsfellesskapet Veidekke Hochtief er inne i en større tvist med Statens vegvesen/Bane Nor for parsellen FP2 Strandlykkja-Brøhaug. Her krever entreprenørkonstellasjonen 850 millioner kroner av byggherren – av en kontrakt som hadde en verdi på 1,6 milliarder kroner. Denne stevningen ble tatt ut allerede i juli 2016. Dermed krangles det totalt om enorme 1,6 milliarder kroner på de to parsellene på Fellesprosjektet E6-Dovrebanen. Samlet kontraktsum for de to jobbene var på 3,4 milliarder. Den tredje parsellen, FP1 Langset – Brøhaug, hvor som kjent Alpine Bau gikk konkurs og Hæhre Entreprenør fikk oppdraget med å fullføre kontrakten, er ikke omfattet av tvistene. Denne parsellen kostet likevel byggherren store ekstrasummer på grunn av storkonkursen i det østerrikske selskapet.

Hvordan disse to tvistene til slutt vil slå ut, er ikke godt å spå – men at det også her vil komme store ekstrautgifter synes opplagt.

Dette er en tragisk utvikling for alle parter, og det medfører en enorm ressursbruk – og advokatene får anledning til å skrive ut svære fakturaer som en del av prosessen.

I en periode har man har hatt inntrykk av at konfliktnivået i anleggsbransjen har vært på en nedadgående kurve – men med disse eksemplene ser det heller ut til at utviklingen går i feil retning – i hvert fall om man ser nærmere på de omtvistede summene.

Hvordan man har havnet i denne situasjonen kjenner nok de som har vært tett på prosjektet best – men det er tydelig at det er mye som har gått galt på veien her – og at man ikke har hatt et utgangspunkt som stemte overens med kontraktsgrunnlaget - og store ekstraarbeider har kommet til underveis. Det er helt sikkert sammensatte årsaker til at det har gått så langt – men når det tvistes om så store verdier er det noe alvorlig galt på ferde – og dette er en utvikling som ikke kan fortsette. Dette gir mye uproduktivt arbeid som er uheldig for både entreprenører og byggherre – og erfaringene som hentes ut fra et i utgangspunktet så bra prosjekt, overskygges av denne typen tvister.

Kontraktene i Fellesprosjektet var i sin tid de første av de virkelig store enkeltkontraktene i anleggssektoren – på godt over halvannen milliard kroner. Det gikk altså ikke bra når man skulle bli enige om regningen. Håpet er at de mange store prosjektene som nå er under bygging og som kommer, ikke avstedkommer tilsvarende tvistenivå – da er vi virkelig på feil vei. Forhåpentligvis blir det ikke slik – og at man har hentet lærdom fra Fellesprosjektet – rundt hvordan kontraktene er uformet og hvordan gjennomføringsprosessen bør skje. Samtidig er det selvsagt også uheldig når man samler opp så enorme tvister til slutt i et prosjekt. Med slike utgangspunkt vil det være meget vanskelig å komme i mål på en god måte – avstanden blir rett og slett for stor. Forhåpentligvis er det fortsatt mulig å møtes og komme nærmere en løsning utenfor rettsalen i disse to tilfellene - men da bør nok noe skje ganske så raskt.

Statens vegvesen er nå i ferd med å ta i bruk den mye omtalte karakterboka som en del av sine anbudsprosesser. Et spennende aspekt ved denne er hvordan slike tvister vil gi seg utslag når Vegvesenet skal sette karakter på leverandørene sine. Får man en dårligere karakter om man ikke blir enige om sluttoppgjør mellom to parter – eller omhandler ikke karaktersettingen slike forhold?