Les Byggeindustrien digitalt
"Fornybarnæringen må med i det grønne skatteskiftet". Det er overskriften på brevet som ble overlevert til lederen i Stortingets finanskomité, Nikolai Astrup (H), under budsjetthøringen tirsdag.
- Bakgrunnen er at regjeringen nok en gang har foreslått å øke grunnrenteskatten for vannkraft, noe som mer enn utlikner den reduserte selskapsskatten. Bare siden 2014 er særskatten på vannkraft økt med 5,7 prosentpoeng, heter det i en pressemelding.
– Skatteskjerpelsene rammer investeringer som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle norsk vannkraft, og som vil bidra til økt aktivitet i næringslivet. Derfor engasjerer denne saken både industribedrifter og miljøbevegelse, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
Bak brevet står også Norsk Industri, EL og IT Forbundet, Nelfo, Elektroforeningen, KS Bedrift Energi, Distriktsenergi, Kraftfylka, Småkraftforeninga og miljøstiftelsen Bellona.
Norge har 1500 vannkraftverk som leverer 96 prosent av strømmen vår. Nær halvparten av produksjonskapasiteten ble bygget før 1970 og nærmer seg teknisk levealder. Ifølge energimeldingen som Stortinget behandlet i fjor, trengs det 110 milliarder kroner frem mot 2050 til rehabilitering av eksisterende kraftverk.
- Økt skattetrykk vanskeliggjør disse investeringene. Ifølge kraftselskapene er flere titall vannkraftprosjekter utsatt eller skrinlagt. Bare i Sogn og Fjordane ligger prosjekter for to-tre milliarder kroner på vent, til tross for at de er samfunnsøkonomisk lønnsomme, heter det i pressemeldingen.
- Mens den norske regjeringen foreslår å skjerpe skatten ytterligere, går Sverige i motsatt retning. Der vedtok Riksdagen i fjor å fase ut særskatten på vannkraft. Dette innebærer en skattelettelse for vannkraften på fem milliarder kroner årlig. Samtlige partier på Stortinget har programfestet at de vil satse på norsk vannkraft. Nå må de vise hvordan dette skal følges opp i praksis, sier Ulseth.
- Nøkkelord
- Energi