Kinesisk veiinteresse skaper stor oppmerksomhet

Det norske anleggsmarkedet har aldri vært hetere enn hva vi ser nå - og i løpet av den senere tiden har kinesiske infrastrukturselskaper sett med stadig større interesse på norske infrastrukturprosjekter. Dette har skapt debatt i norske anleggsmiljøet.

Norske byggherrer og entreprenører har blitt vant med stor utenlandsk interesse rundt de norske infrastrukturprosjektene – men dette er konkurranse de har klart å møte. En god del prosjekter har gått til utenlandske selskaper, men de lokale aktørene har også vært flinke til å bygge opp både menneskelige og maskinelle ressurser - og har stort sett klart å holde aktiviteten oppe. Innen enkelte sektorer og visse selskaper er det fortsatt stor kapasitet til stede - men det er et betydelig marked som er i ferd med bygge seg opp innen både vei og bane - det er det nok å nevne E16/Ringeriksbanen, Ferjefri E39, flere store Nye Veier-jobber- samt de tre OPS-prosjektene som kommer fra Statens vegvesen. Disse gigantprosjektene har ført til at en ny gruppe selskaper har siket seg inn på Norge.

Kinesiske entreprenører har ikke bare vært opptatt av å bygge opp kinesisk infrastruktur - de har også hatt store prosjekter i en rekke verdensdeler. Nå ønsker Sichaun Road and Bridge Group å sikre seg en ny jobb i Norge – og CCCC jobber med en større etablering her i landet. Sichaun Road and Bridge Group er allerede inne på stålarbeidene på Hålogalandsbrua. De regnet også på byggingen av Tana bru i 2016 – men var der desidert dyrest. Nå er deres tilbud på Beistadsundbrua i Trøndelag, som var lavest i konkurransen, en meget het potet i anleggs-Norge. Fylkesrådslederen i Nord-Trøndelag ga først uttrykk for at de ville forkaste det kinesiske selskapet i anbudskonkurransen med bakgrunn i at de kun har plikt til å vurdere tilbydere fra EU, EØS og land Norge har en handelsavtale med - og at de dermed ikke var forpliktet til å ta med det kinesiske tilbudet i konkurransen. Dette har skapt reaksjoner fra flere hold - og det kinesiske selskapet varslet om et mulig søksmål. Nå har fylkesrådslederen kastet den hete poteten videre til Fylkestinget - og det blir dermed en politisk sak å bestemme hvordan dette skal ende.

Det er nokså uvanlig for en offentlig byggherre å avvise en aktør med en slik begrunnelse. Det samme selskapet, Sichaun Road and Bridge Group, ble avvist fra Varoddbrua i Kristiansand på nyåret, men da med henvisning til manglende oppfyllelse av kvalifikasjonskravene. Nå skal politikerne bestemme om det kinesiske selskapet både er egnet og om det er ønskelig at de skal bygge Beistadsundbrua.

Avgjørelsen her kan få store konsekvenser for hvordan kinesiske selskaper ønsker og gis muligheten til å satse videre her i landet - selv om andre byggherrer selvsagt ikke på noen måte er bundet til hvilken avgjørelse fylkestinget lander på i denne saken. Hva fylkestinget i Nord-Trøndelag bestemmer seg for er også noe som vil bli fulgt tett på rikspolitisk plan – den norsk-kinesiske kontakten ble nylig gjenopptatt gjennom offisielle kanaler.

Det er ikke godt å si hva fylkestinget lander på, men det vil ikke overraske om de vil la det kinesiske selskapet være med videre i konkurransen. Frykt for søksmål og forsinket oppstart vil kunne trumfe frykten for at lokale selskaper skulle bli utelukket.

Det mest spennende nå, blir selvsagt hvordan de kinesiske selskapene vil forholde seg til norsk infrastrukturutbygging i tiden fremover. Byggeindustrien meldte tirsdag at kinesiske CCCC var tungt til stede på Teknologidagene i Trondheim, der Ferjefri E39 var hovedtemaet. Lederen for CCCs avdeling i Vest-Europa, Zhao Hangyu, sier til Byggeindustrien at de nå leter en norsk samarbeidspartner de skal ta med videre i satsingen i Norge. Dette vitner om at de kommer til å satse for alvor i det norske markedet – og dette vil kunne endre dynamikken i de norske konkurransene. De kinesiske selskapene har enorme muskler å spille på – og om de ønsker å etablere seg her, vil de jobbe hardt for å få til nettopp dette. Dermed får nå de statlige utbyggerne helt nye konstellasjoner å vurdere i sine konkurranser. Det er nok ikke bare vi som er spente på hvordan dette vil påvirke markedet. De kinesiske selskapene må selvsagt forholde seg til norske lover, regler og kompetansekrav som alle andre – men hvordan dette vil slå ut i konkurransene skal bli spennende å se. Om de ønsker å etablere seg på flere store jobber, vil de nok spisse anbudsblyantene kraftig - så blir det opp til byggherre om å vurdere om de møter kravene som stilles.

De kinesiske selskapene har vært gjennom en rivende utvikling de senere årene, og står bak enorme utbyggingsprosjekter - ikke minst innen banesektoren. De kan se tilbake på jobber som er utført i rekordfart – så får vi se om dette er en måte å arbeide på som kan brukes også her i Norge.