Heidi Finstad

Industriutvikling hindres av uforutsigbar eiendomsskatt

Verdikjeden Skog og Tre bestående av Treindustrien, TFB, MEF, Fellesforbundet, NoBio, Skogeierforbundet og Norskog har bedt nye Regjering endre eiendomsskatten for verk og bruk slik at maskiner fritas for eiendomsskatt.

Heidi Finstad

Administrerende direktør i Treindustrien

Regjeringen foreslår nå å fjerne verk og bruk som kategori for eiendomsskatt. Det innebærer at produksjonsutstyr og -installasjoner ikke skal eiendomsbeskattes. Endringene gjelder ikke for vannkraftanlegg, vindkraftanlegg og anlegg omfattet av særskattereglene for petroleum.

Treindustrien har bedrifter over store deler av landet, mange viktige hjørnesteinsbedrifter. Norge må utvikle ny industri basert på økt bruk av fornybare ressurser. Både for å nå klimamål og for å opprettholde velferdsnivået når oljeinntektene avtar. Treindustrien spiller en nøkkelrolle for at flere næringer skal nå sine mål, basert på utnyttelse av sidestrømmer og biprodukter fra vår produksjon. Bygg-, eiendoms- og anleggssektoren bruker på verdensbasis nær 40 prosent av alle ressurser, herunder materialer og energi. 36 prosent av klimagassut­slippene globalt kan skrives tilbake til byggesektoren. Overgangen til sirkulær økonomi forutsetter at byggenæringen øker bruken av fornybare ressurser, da er treindustrien sentral. Industrielt trebyggeri har store muligheter, også i eksportsammenheng. Prosessindustrien har mål om nullutslipp innen 2050, og da må fossilt erstattes av fornybare kilder som eksempelvis treflis. Også transport- og luftfartssektoren er avhengig av biprodukter fra treindustrien for å øke bruken av biodrivstoff. For å utløse synergier mellom sektorer spiller forutsigbare kostnader en avgjørende rolle. Derfor er det positivt at Regjeringen foreslår å fjerne grunnlaget for eiendomsskatt på produksjonsutstyr. Dette er et meget viktig grep for å trygge arbeidsplasser og sikre inntekter i den enkelte kommune, og for å fremme investeringer for industriutvikling i Norge.

Regelverket for eiendomsskatt har store svakheter som gir uforutsigbarhet og konflikter som følge av reglenes skjønnsmessige innhold. Varierende satser fra kommune til kommune og fra år til år er uholdbare rammebetingelser for industriutvikling. Definisjonen og verdsettelsen av verk og bruk sammen med maskinavgrensningen medfører uklar og tilfeldig praksis. Tilfeldigheter avgjør om en maskin defineres som flyttbar og inngår i takseringsgrunnlaget. Videre gir regelverket grunnlag for forskjellsbehandling av næringsbygg som brukes i produksjon av varer, og næringsbygg som brukes i produksjon av tjenester. Det er uholdbart at eiendomsskatten skaper konkurransevridning mellom bedrifter og kommuner, og det er problematisk at regelverket undergraver prinsipper om likebehandling. Rettsvesenet, kommunene og bedriftene belastes med konflikter som er svært ressurs- og kostnadskrevende. Det er ikke riktig at Stortinget overlater til rettsvesenet å til stadighet måtte rydde i prinsipielle forhold som Stortinget selv har ansvar for å klargjøre. Stortinget må opptre ansvarlig og sørger for fornuftige kompromiss som trygger verdiskaping i Norge.

Flere regjeringer har erkjent behovet for å gjennomgå dagens regelverk for eiendomsskatt. Både Stoltenbergregjeringen og Regjeringen Solberg har tatt til orde for endringer. Dette skaper forventninger særlig til Arbeiderpartiet og Høyre. Dette må ikke gjøres til en sak for eller imot eiendomsskatt. Dette er en sak om rettferdighet, forutsigbarhet, og om å sikre inntekter til kommunene ved å ta vare på arbeidsplasser i hele landet. Ved å ta produksjonsutstyr og -installasjoner ut av grunnlaget, blir eiendomsskatten det den prinsipielt bør være: en skatt på grunnarealer og bygg.