Statsminister Erna Solberg (tv), Venstre leder Trine Skei Grande, finansminister Siv Jensen og Krf leder Knut Arild Hareide. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

KrF og Venstre: – Et greit utgangspunkt for forhandlinger

KrF og Venstre mener regjeringens budsjett er et greit utgangspunkt for forhandlinger, selv med betydelige mangler. De rødgrønne er langt mer kritiske.

– Regjeringens forslag til statsbudsjett er godt tilpasset den økonomiske situasjonen med fallende ledighet, økt vekst og stigende optimisme. Det burde likevel bidratt sterkere til den omstillingen vi skal gjennom, med økt satsing på klima- og miljøtiltak, skole og utdanning, gründere og nye bedrifter, sier Venstres finanspolitiske talsmann Terje Breivik.

Han kaller budsjettet «et greit utgangspunkt for forhandlinger», og sier Venstre også kommer til å arbeide for like muligheter for alle gjennom flere målrettede fattigdomstiltak, spesielt rettet mot barn.

Sammen med KrF skal Venstre starte budsjettforhandlinger med regjeringspartiene i begynnelsen av november. Regjeringen er avhengig av støtte fra begge partiene for å sikre budsjettet flertall i Stortinget.

– For dårlig på skole, familier og bistand

– Mye bra, men et altfor passivt budsjett, er KrFs første reaksjon på budsjettet.

– Budsjettet er på 1.300-1.400 milliarder kroner. Det er logisk at det er uenighetspunkter, men alt i alt synes jeg budsjettet er bra og ligger godt til rette for forhandlinger, sier Ropstad, som er KrFs finanspolitiske talsperson.

Han mener budsjettet er for dårlig for familiene, skolen og bistand, og viser til at regjeringen etter hans syn ikke lykkes med å nå målet på 1 prosent til bistand.

KrF er også svært misfornøyd med forslaget om å innføre en ny engangsavgift på de tyngste elbilene, som de mener bryter med avtalen som er inngått på borgerlig side. Partiet kritiserer videre forslaget om å fjerne skatteklasse 2, som gir gunstigere beskatning for ektepar der den ene parten har lav inntekt.

– Løftebrudd

Fra den rødgrønne opposisjonen er reaksjonene på budsjettforslaget som ventet mer kritisk.

Aps nestleder Trond Giske mener regjeringens satsing knapt er merkbar.

– Der er det knapt spor etter en arbeidspolitisk satsing, sier han.

Arbeiderpartiet er imidlertid fornøyd med en nedgang i oljepengebruken i forslaget til statsbudsjett for 2018.

Senterpartiet kaller budsjettforslaget et løftebrudd fordi regjeringen ikke har fjernet eiendomsskatten, bompenger eller redusert drivstoffavgiftene, slik Frp har lovet i de to siste valgkampene.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener statsbudsjettet innebærer en politikk for de få, uten å ta hensyn til hele landet.

– Minner om «Snømannen»-filmen

SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski mener budsjettforslaget er et budsjett landet ikke trenger nå.

– De alvorlige konsekvensene av klimaendringene treffer oss samtidig som ulikhetene vokser mellom land og folk og den største flyktningkatastrofen siden andre verdenskrig ryster oss. I flere land vokser frustrasjonen og de ekstreme kreftene, sa Kaski.

Hun mener regjeringen ikke evner å lære av disse erfaringene og øker forskjellene i Norge.

Rødts Bjørnar Moxnes mener Siv Jensen ikke bruker mulighetene oljepengene gir på en god måte:

– De brukes ikke til å gi feriepenger til arbeidsløse eller å sikre at familier med alvorlig syke barn får pleiepenger de trenger. De kutter heller skattene med tre milliarder kroner, sier Moxnes.

– Budsjettet minner litt om «Snømannen»-filmen. Store forventninger, men et resultat som knapt fortjener terningkast to, sier Moxnes.

Une Aina Bastholm i Miljøpartiet De Grønne (MDG) mener budsjettet et for vagt på klimatiltak og at oljepengebruken er altfor høy. Hun er også svært kritisk til økt moms på kollektivtransport.