NTNU-studentene i workshop hos A-lab

A-lab og NTNU i undervisningssamarbeid

Masterstudenter fra NTNU har tatt turen til arkitektene i A-lab på Skøyen for å utforske knutepunktutbygging i området.

De 13 NTNU-studentene skal de neste tre månedene jobbe med byforming og arkitekturforslag for hvordan området fra Skøyen Stasjon til Sjølyst Marina kan utvikles videre til et urbant pulserende kvartal. I løpet av det to uker lange Oslo-besøket til Trondheimsstudentene blir det presentasjoner, workshops og befaring med arkitektene i A-lab, Oslo Kommune/ PBE og andre lokale aktører.

Lærer av hverandre

Det er viktig for oss å utforske den virkelige konteksten og å koble oss opp mot praksiser og miljø i Oslo, spesielt slik at arbeidet til studentene kan har innvirkning på Skøyens fremtidige byutvikling. A-lab har mange prosjekter gående og jobber på hele skalaen fra byplan til arkitektur. Det er supert med denne typen erfaringsutveksling, sier professor i arkitektur og byforming, Kerstin Höger ved NTNU i en pressemelding.

A-lab har bred erfaring fra store byplangrep, for eksempel med masterplanen til Barcode og Bispevika i Oslo, som nå er under bygging og utvider Oslo videre mot sjøen.

– Gjennom dette samarbeidet kan vi og studentene lære av hverandre. De har ferske blikk, vi har erfaring. Vi håper på en verdifull diskusjon mellom oss som jobber med dette i praksis og studentene, sier daglig leder og partner i A-lab, Geir Haaversen.

Knutepunktplaner med store konsekvenser

Knutepunktutbygging og konsekvensene av det på godt og vondt, blir et viktig tema for samarbeidet mellom universitetet og arkitektene i A-lab.

Det er politisk enighet om at fortetting i Oslo skal skje rundt kollektivknutepunkt. Dette skjer nå i rekordfart og resultatet er ofte at tettheten gir dårlig bokvalitet og områder som mangler nabolagsidentitet, gode uteområder og møteplasser.

– Det er viktig at utvikling rundt knutepunkter ikke blir utskilte tette enklaver hvor ingenting skjer, men at man greier å koble det godt til de gode kvalitetene som eksisterer i området allerede, sier Haaversen.

– I et bærekraftperspektiv er det viktig at folk finner det de trenger i det daglige der de bor og jobber, sier han .

Höger er enig og legger til at byrom hvor forskjellige sosiale grupper kan leve og møtes, er avgjørende for å skape en levende, robust og åpen by.