Byggenæringen kan forvente fire nye år i tilsvarende spor

Forutsigbarhet blir dermed kanskje den viktigste slutningen vi kan trekke ut fra mandagens valgresultat. Nå kan byggenæringen, deres selskaper og organisasjoner forvente at arbeidet som er satt i gang vil fortsette som planlagt – det vil ikke bli de store omveltningene. I klartekst betyr dette at Nye Veier ikke behøver å være urolig for den videre utviklingen, vi kan forvente en fortsatt sterk satsing på infrastrukturutbygging, en videreføring av arbeidet med effektivisering, samtidig som utviklingen innen jernbanesektoren får fortsette – så får vi se om de legger opp til endringer innen andre områder. 

Men det er også andre områder hvor næringen forventer enda mer trøkk, for eksempel innen kampen mot arbeidslivskriminaliteten og det forventes også ekstra innsats innen effektiviseringsarbeidet, planarbeid, arbeidet med rekruttering og så videre.

Det kan også bli endringer rundt næringens viktigste statsråder, men selv om det helt sikkert blir noen rokkeringer og utskiftninger i regjeringskontorene – vil hovedlinjene nok bestå som før. Det betyr at Frp og Høyre må hente støtte hos Krf og Venstre. Men, og det er et stort men, de kan nok oppleve at støtten vil sitte lenger inne enn den har gjort de siste fire årene, ettersom det nå ligger an til at regjeringen må hente støtte fra begge støttepartier og ikke bare det ene. Og de to støttepartiene er nå ikke så klare på en blå støtte som vi har opplevd de senere årene.

Dette betyr samtidig at Høyre og Frp har gjort et sterkt valg – kanskje det beste valget Høyre noensinne har gjort når de har sittet i posisjon. Dette er noe overraskende, i hvert fall om vi ser på stemningen i starten av valgkampen. På slutten har vinden i hvert fall i noe grad sett ut til å blåse i en blå retning, og slik ble også resultatet. Hva som er årsaken til Arbeiderpartiets kraftige tilbakegang får de politiske kommentatorene i riksmedia synse mer om – men fortellingen om en nasjon i krise har ikke stått seg veldig bra når de fleste piler har pekt oppover, folk er stor sett villige til å betale sin skatt, men å gjøre dette til et hovedpoeng i valgkampen har kanskje heller ikke truffet alle, og det har blitt en del fokus på partileder Støre. Om dette kanskje ikke har vært utslagsgivende i seg selv, så har det i hvert fall ikke hjulpet. Nå må Ap bruke fire nye år i opposisjon der de må bygge opp en ny slagplan for å ta tilbake makten om fire år. Da må de komme frem til en ny oppskrift og en ny fortelling om hvor de vil ta landet videre - men at de vil slå tilbake er nok ganske sikkert. Så får tiden fremover vise hvem som skal se til at dette skjer.