Regionsjef Petter Blomkvist i EBA var en av dem som innledet engasjert om forutsetningene for å styrke de seriøse bedriftene innen bygg- og anleggsbransjen. Fotograf: Trond Madsen/NHO

Sterkt engasjement for seriøse bedrifter i sør

Norsk næringsliv kan gjøre mer for å involvere flere i arbeidslivet - hvis virkemidlene tilpasses bedriftenes hverdag.

Det var ett av hovedbudskapene da NHO Agder i samarbeid med EBA Agder arrangerte dialogmøte med stortingskandidater fra de sentrale partiene i Vest-Agder. Temaet var "Et seriøst og fleksibelt arbeidsliv bygger Sørlandet" - og det var sterkt engasjement fra både politikere og bedriftene som deltok i dialogmøtet.

De største partiene stilte med sine toppkandidater i Vest-Agder: Kari Henriksen (Ap), Ingunn Foss (H), Gisle Meininger Saudland (Frp), Hans Fredrik Grøvan (KrF), Petter N. Toldnæs (V) og Ole Magne Omdal (Sp) var alle lyttende og engasjerte i dialogen med næringslivet.

Jan Hestås fra Kruse Smith var opptatt av at norske virksomheter må ha de samme rammebetingelsene som utenlandske aktører. Det betyr at det må stilles strengere krav både når det gjelder miljø, fast ansatte, andel faglærte og lærlinger for dem som vil være med og kjempe om de store anleggsjobbene som nå kommer på Sørlandet.

- Dette handler også om samfunnsøkonomi. En virksomhet som er etablert i Norge legger igjen en mye større andel av verdiskapningen her enn det utenlandske aktører gjør. Det betyr ikke at vi skal skjermes for konkurranse, men vi vil ha konkurranse på like vilkår, understreket han og viste til at veiselskapet Nye Veier så langt utelukkende har valgt norske entreprenører - selv om det har vært store totalentrepriser som også utenlandske aktører har konkurrert om.

- De bygger raskere og billigere, samtidig som de vektlegger andre forhold enn bare pris når de skal velge entreprenør, påpekte han og mente modellen Nye Veier har utviklet burde være en inspirasjon også for Statens vegvesen og andre offentlige oppdragsgivere.

Husbanken for ungdom
Jøund Løland fra Agderbygg var opptatt av å revitalisere Husbanken som en førstehjemsbank. - Det er blitt mye vanskeligere for ungdom å komme inn i boligmarkedet, blant annet fordi mange har problemer med å få lån til bolig uten tilstrekkelig egenkapital. Da blir det bare de med ressurssterke foreldre som klarer å etablere seg i boligmarkedet. Derfor bør Husbanken igjen brukes som et målrettet virkemiddel som gjør det mulig for ungdom å skaffe sin første bolig. Det betyr blant annet at rammene for denne typen finansiering i Husbanken må økes, fastslo han.

Richard Strømme fra Kaspar Strømme AS var opptatt av bedriftenes behov for fleksibilitet.

- Vi konkurrerer ofte om ulike typer oppdrag der det er stor usikkerhet om hvilke oppdrag vi til syvende og sist får. Derfor må vi ha en base av fast ansatte, samtidig som vi også må ha mulighet til å justere arbeidsstyrken for å møte topper i etterspørselen. Jeg skulle også ønske vi hadde enklere regler for å kunne tilsette medarbeidere med lønnstilskudd. Jeg synes det er vanskelig å ha oversikten over hva vi som bedrift har anledning til å gjøre, og jeg har også opplevd at det kan skape ekstra utfordringer når vi må nedbemanne dersom vi har rekruttert medarbeidere som har stått utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, fortalte han.

Alle tre bedriftene ga også uttrykk for et sterkt engasjement knyttet til fagopplæring og lærlingeordningen. Bedriftene vil gjerne bidra mer på dette området, men etterlyser virkemidler som gjør det attraktivt for bedriftene å bidra på dette området.

Slår ring om treparts-samarbeidet
Christian Justnes fra Fellesforbundet presenterte fagbevegelsens perspektiver og ønsker for å stimulere de seriøse bedriftene.

- Vi mener helt klart at fast ansettelse må være hovedregelen, men vi ser også at bedriftene må ha anledning til å justere bemanningen i tråd med svingninger i oppdragsmengden, sa han og understreket at en forutsetning for å lykkes med å skape et mer seriøst arbeidsliv innen bygg og anlegg vil være å stimulere treparts-samarbeidet ytterligere.

Det var bred enighet blant politikerne rundt bordet om å ta tak i de utfordringene bedriftene presenterte for dem under dialogmøtet.

- Denne formen for dialogmøter er både nyttig og lærerik. Vi burde ha flere slike møter, også når det ikke er valgkamp, fastslo Hans Fredrik Grøvan (KrF).