Kontraktskranglingen

Hvert eneste år brukes millioner av kroner til krangling og rettsaker under og ikke minst i etterkant av gjennomførte prosjekter her i Norge. Dette er spesielt et problem på de større jobbene - innen både bygg og anlegg.

Dette er ikke noe nytt fenomen – det har gjennom mange år vært utfordringer, spesielt når det kommer til sluttoppgjør. Dette er likevel noe som har tiltatt de senere årene.

Dette har flere årsaker – men jobbene blir stadig større og mer komplekse – og stadig mer formaliseres gjennom omfattende avtaler. Dette virker selvforsterkende – og det er slik i dag – at er ikke forhold klargjort gjennom kontrakter og tilleggsavtaler – vil det kunne oppstå krangling og rettstvister. Dette er også en utvikling som har vokst seg frem gjennom selve størrelsen på kontraktene – jo større kontraktene er – dess større blir tapsmulighetene – noe som selvsagt øker muligheten for at man velger å ta saker til retten. Dette er ikke en heldig utvikling – men er noe som har vist seg å være vanskelig å snu. Det er testet ut flere tiltak gjennom de senere årene for å dempe konfliktsnivået, men det ser ikke ut til å ha den store effekten. Dette er naturligvis uheldig for de fleste utenom advokatstanden – entreprisejuss er blitt en meget viktig og innbringende del hos en rekke av landets store advokatkontorer. Men når man kan si at det er nærmere regelen enn unntaket at det oppstår store utfordringer med sluttoppgjøret på de større jobbene, må vi kunne si at utviklingen har vært meget uheldig.

Dette fører til at man bruker uforholdsmessig store ressurser på uproduktivt arbeid – på begge sider av bordet. Dette koster selvsagt mye penger og fører til at dyktige ansatte, gjerne med spesialkompetanse man har bruk for andre steder, må utføre omfattende arbeider på papirarbeid, forberedelse til rettsaker og i selve rettslokalene – i stedet for å skaffe og gjennomføre nye jobber. Dette gjelder selvsagt både for entreprenørene og byggherrene. Ofte går de store sakene gjennom flere rettsinstanser før man blir sittende igjen med en rettskraftig dom – og samfunnskostnadene er enorme.

Advokatforeningen er nå på banen for å fremsnakke ordningen med løpende konfliktløsning underveis i prosjektgjennomføringen. De mener såkalt Prosjektintegrert mekling (PRIME) kan hjelpe partene til å styre unna rettssalene ved at man løser konflikter når de oppstår. Dette er tatt i bruk på flere prosjekter allerede, med gode resultater. Advokatforeningen mener likevel at dette er en altfor lite benyttet metode – noe som definitivt aktørene i næringen burde ta inn over seg. Foreningen mener det er enorme summer å spare på å ta i bruk PRIME-metoden. Det vil selvsagt koste noe å etablere en slik ordning, blant annet ved at man må få på plass en mekler eller et meklingsutvalg i forkant av prosjektoppstart. Det er derfor ikke alle prosjekter en slik løsning vil passe for, men for de store prosjektene er vi helt overbevist om at en slik løsning vil kunne spare aktørene både for svette, tårer – og ikke minst penger.

Vi håper de sentrale aktørene i næringen velger å se nærmere på denne løsningen og setter seg inn i hva dette virkelig består av. Vi må passe på at vi ikke kommer til det mange tradisjonelt kaller «amerikanske tilstander» – altså at det skal være opp til rettssalene å løse alt av uenigheter og problemer. Det må kunne være mulig å gå tilbake til forhandlingsbordet og løse uenighetene med et håndtrykk – gjerne ved hjelp av en mekler og at man ikke trenger en dommer i en rettssal til å avgjøre faktauenighet mellom så mange dyktige fagfolk.