Ingebrigt Steen Jensen

Nærkontakt med byggenæringen

Framtida er på håndverkenes parti. For framtida hører til dem som kan gjøre viktige ting sjæl.

Ingebrigt Steen Jensen

Fotballentusiast og tekstforfatter i Alle Gutta.

For et par år siden skrev jeg en panegyrisk hyllest i Byggeindustrien og på bygg.no - til norske entreprenører, byggmestere, tømmermestre, snekkere, murere, maler og elektrikere.

«Dere bygger landet!» var kortversjonen. «Dere har strukket broene, boret tunnelene, lagt veiene, bygd fabrikkene, rådhusene, sykehusene og boligene. Dere burde være nasjonens største helter. Dere burde fortelle oss alle om hva dere faktisk gjør.»

Innlegget ble positivt mottatt. Ikke fordi tankegodset var revolusjonerende, men fordi det kom fra en person utenfor deres egen bransje. En reklamemann og fotballidiot som man kanskje ikke forventet noe særlig av. Jeg har i hvert fall i tiden etterpå hatt gleden av å reise Norge rundt til selskaper i byggenæringen og for å snakke om dette. Jeg har vært hos ferdighusbyggere, grossister, byggevarekjeder og entreprenører.

Jeg har lært om de underligste ting – Tek17, våtromsnormen, plusshus og Holtes digitale kjørebok for små og mellomstore håndverksbedrifter.

Men det viktigste som har skjedd på byggfronten i livet mitt siden sist, fant sted sommeren 2016.

Da hadde kjæresten og jeg fått nok av et kjøkken der skapdørene falt av og et stuegulv som var nedslitt og sørgelig. Så jeg ringte min fotballvenn Lars Greina i Bærum Håndverkersenter og ba om hjelp.

Kunne han se på sakene?

Kunne han gi et prisanslag?

Og en plan over hvor lang tid det kom til å ta?

Det kunne han.

Og jeg valgte ham ikke for fotballens skyld, men fordi han driver en virksomhet som folk i nærmiljøet anbefaler. Han har ekte håndverkere på laget sitt, sender regninger med moms og betaler skatt på overskuddet. Her er det ikke en eneste håndverker som er ansatt av et bemanningsselskap.

Her er gutta ansatt i ett av de åtte selskapene som er gått sammen i Håndverkersenteret.

Greina ga en pris på hele herligheten og satte sammen laget.

Her kom malermester fra Bærum Malermesterforretning, elektriker fra ABO Installasjon og gulvlegger fra Asker og Bærum Bygg.

Vi ble enige om å møtes en tirsdag kl 0700 om morgenen.

Det vil si, Greina sa at de kom klokka sju, så jeg regnet med å se dem i ni-tida. Klokka fem på sju ringte det på døra. Utenfor sto en herlig gjeng med folk som er vant til å stå tidlig opp om morran. De planla hele prosjektet – han som skulle rive opp gulvet var førstemann, og så kom de i tur og orden etterhvert som prosjektet skred frem inntil maleren la siste hånd på verket. Selv skrev jeg kontrakt, ga husnøkkelen til Greina og dro på ferie til Korsika.

To uker senere kom vi hjem. Til enstavs eikeparkett med ekstra breie bord, siden det var dyrest. Til et nyinstallert Sigdal Herregårdskjøkken med benkeplate i mørkt tre siden det kostet litt mer enn alternativene. Til ledlys overalt siden det også hadde høyest pris.

Alt som skulle være ferdig, var ferdig. Alt som skulle vært rydda ut, var rydda ut. Benkeplaten som ikke var oljet, oljet vi sjæl, hvilket betød at hele dritten måtte skrapes bort og gjøres om igjen. Sju tusen smekkers for den moroa.

Men blås i pengene. Det ble så fint!

Vi gleder oss over «et nytt hus» hver dag. Og vi snakker om det merkverdige i at håndverkere ikke kommer for seint, ikke gir seg med halvgjort jobb og ikke tar snarveier.

Bunnsolid. Ordentlig. Tillitvekkende.

Alt det vi som jobber med «kommunikasjons-rådgivning» skulle ønske at vi også var kjent for.

Framtida er ikke på vårt parti. Framtida er på håndverkenes parti. De som kan et fag eller flere, de som kommer til en sliten bolig og forlater den i helt ny stand. De som holder i hammer’n, skjuler ledninger i veggen og maler så det er skinner i stua.

Så hva burde unge mennesker sette seg som mål for et arbeidsliv – også når de bor i Bærum? De burde ta yrkesfag på videregående, burde de.

Bli lærlinger, få fagbrev og mesterbrev og drive ordentlig butikk – ikke bli finansrådgivere, apputviklere eller konsulenter.

For framtida hører til dem som kan gjøre viktige ting sjæl.