Les Byggeindustrien digitalt
– Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av aktive bønder og brukt til matproduksjon. Ved å uthule loven gjør regjeringen det enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men mye lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat, sier generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag.
Skorge understreker at konsesjonsloven sørger for at eierskapet til landbrukseiendommer er spredt på mange hender, og at det skal være mulig for vanlige folk å kjøpe en gård og drive skogbruk og matproduksjon på den. Regjeringen har imidlertid økt arealgrensene for konsesjonsplikt fra 25 til 35 dekar fulldyrket og overflatedyrket jord.
Per Skorge mener de foreslåtte endringene innebærer at nærmere 60 prosent av landbrukseiendommene vil bli unntatt fra konsesjonsloven.
– Dette bærer preg av nok en ideologisk omkamp, der det blir viktigere å sikre eierskap for andre grupper enn de som lever av jord- og skogbruk, enn å sikre eierskap for de mange. Regjeringen lytter verken til kommunene som forvalter lovverket i det daglige eller til Stortinget som vil øke den norske matproduksjonen, sier Skorge.
Økt valgfrihet
I tillegg til økning av arealgrensene foreslår regjeringen å lempe på priskontroll, blant annet ved å unnta skogeiendommer uten jordbruksareal. Andre forslag dreier seg blant annet om ulike unntak fra konsesjonsreglene og forenkling av vilkårene for driveplikt ved bortleie.
Regjeringens mål har vært å øke omsetningen av matjord, at det rett og slett skal bli enklere å selge til hvem man vil.
– Lovverket vil med disse forslagene legge bedre til rette for en rasjonell eiendoms- og bruksstruktur og bedre samsvar mellom eier og bruker. Eierne får med dette økt valgfrihet til å utvikle landbrukseiendommene sine selv, sier landbruksminister Jon Georg Dale (Frp). Han understreker at forslagene vil føre til redusert offentlig og privat ressursbruk.
Spekulasjonsobjekter
Senterpartiets Geir Pollestad er, ikke overraskende, kritisk til forslagene som han mener er en klar liberalisering, selv om det han kaller de mest ytterliggående forslagene fra Frp, Høyre, Venstre og KrF, er lagt bort.
– Det er slik at konsesjonsloven med nokså få liberaliseringer kan svekkes, og det spiller liten rolle på lang sikt om man lager et lite eller stort hull i ballongen, sier Pollestad.
– Tusenvis av nye eiendommer vil nå kunne bli spekulasjonsobjekter gjennom at de enten unntas fra hele loven eller ved at priskontrollen fjernes. Det er en klar liberalisering som ikke vil sikre lokalt eierskap til jord og skog, sier lederen av Stortingets næringskomité.
Norskog positiv
Men ikke alle er kritiske til forslagene. Norskog, som representerer skogeiere som står for 15 prosent av den totale avvirkningen av skog i Norge, er svært fornøyd med at priskontrollen på rene skogeiendommer og skogdominerte eiendommer foreslås fjernet. Fra før har regjeringen senket beskatningen av gevinst på salg av skogeiendom ut av familien.
– Dette vil som helhet være viktige tiltak for å bedre en eiendomsstruktur som i beste fall var egnet for 30 år tilbake. Dette vil styrke viljen til salg, slik at passive eiere kan selges til aktive, og på den måten øke avvirkningen, skriver Norskog i en pressemelding.