Les Byggeindustrien digitalt
Hun understreker at to forutsetninger i så fall må være på plass. For det første må utslippene synke innen transport, landbruk og resten av det som kalles ikke-kvotepliktig sektor i Norge.
I tillegg må de samlede utslippene fra kvotepliktig sektor i EU og EFTA-landene gå ned. Her inngår industri og energiproduksjon.
Siden begge forutsetningene for tiden er på plass, mener Bru det er akseptabelt at norsk oljenæring og industri bidrar til å løfte de samlede norske utslippene.
– Det er greit at de samlede norske utslippene stiger så lenge de fortsetter å synke både i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, og i europeisk kvotepliktig sektor sett under ett, sier hun til NTB.
Aller helst bør utslippene synke i begge sektorene i Norge, understreker Bru. Men hvis de bare synker i den ene, synes hun altså at det og kan være greit.
Kvotehandel
Bakgrunnen for Brus standpunkt er Norges deltakelse i EUs system for handel med klimakvoter. Det er først og fremst dette systemet som skal bidra til lavere utslipp fra europeiske og norske industri- og energiselskaper.
Systemet er blitt sterkt kritisert fordi prisen på utslippskvotene lenge har vært svært lav eller synkende. Men prinsippet er at utslippsvekst i ett selskap skal veies opp av kutt i et annet.
– Økte utslipp i kvotepliktig sektor i Norge betyr tilsvarende reduksjon i utslipp et annet sted innenfor EU, så det blir altså ikke økte utslipp totalt, sier Bru.
I tillegg håper regjeringen å få på plass en klimaavtale med EU med et felles utslippsmål for industri, energi og resten av kvotepliktig sektor. Avtalen vil ikke gi oss noe eget, nasjonalt mål for disse næringene.
Klimamål kan ryke
Hvis de samlede norske utslippene vokser i årene framover, vil ikke det være noen ny utvikling. Siden 1990 har utslippsveksten vært på over 4 prosent. Utslippene i olje- og gassnæringen har steget med over 83 prosent.
Men i hele denne perioden har den politiske målsettingen vært å kutte utslipp – ikke øke dem. Klimaforlikene fra 2008 og 2012 fastsatte mål om store kutt i de samlede norske utslippene innen 2020. Øker utslippene enda mer de neste årene, blir 2020-målet nærmest pulverisert.
Klimaminister Vidar Helgesen vil ikke bruke ordet "greit" om fortsatt utslippsvekst. Men han mener partifellen Bru har et viktig poeng.
– Hvis mer av verdens aluminiumproduksjon flyttes til Norge fordi produksjonen er renere her, er det veldig positivt – selv om utslippene går opp i Norge, sier Helgesen til NTB.
– Prisen vil stige
Samtidig påpeker han at det europeiske kvotemarkedet gradvis strammes inn, noe som vil gjøre utslipp dyrere for kvotepliktig sektor. Derfor mener han at også denne sektoren må forberede seg på utslippskutt i årene framover.
Tidligere har Helgesen flere ganger uttalt at Norge må ta større klimakutt hjemme. På spørsmål om han da har siktet til de samlede utslippene, eller ikke-kvotepliktig sektor, svarer han "begge deler".
Også statsminister Erna Solberg (H) har åpnet for at utslipp fra enkelte norske sektorer eller bedrifter må kunne stige.
– Vinneren er de som slipper ut minst per enhet. Da kan vi være vinnere der. Da kan det være at utslippene i Norge går opp, men at utslippene i EU går ned, sa hun på en pressekonferanse i fjor.