Terje Sæterdal, som har ansvaret for oppbyggingen av det Orica-eide selskapet Minova i Norge, er mildt sagt fortvilet over måten Vegdirektoratet har håndtert prosessen der Minova har søkt om å få godkjent i alt seks ulike GFRP-bolter (Glass Fibre Reinforced Polymer) til permanent sikring av norske tunneler og bergrom. Glassfiberboltene, som har fått betegnelsen Minova LL (Long Life), er enten basert på polyester eller vinylester og Minova søkte om godkjennelse av både kombinasjonsbolter, innstøpte bolter og endeforankrede bolter i ulike dimensjoner.

Fikk ikke kontakt

Søknaden ble sendt 12. september 2014 og Minova har på forespørsel fra Vegdirektoratet ettersendt omfattende produktdokumentasjon, blant annet tekniske datablad (TDS) for samtlige bolter og sammenligning mellom Vegdirektoratets referansebolt i kamstål og glassfiberbolt. Minova har også vist til prosjekter i blant annet Sveits hvor glassfiberboltene har blitt brukt til permanent sikring.

I mai 2015, åtter måneder etter at søknaden ble sendt, får Terje Sæterdal beskjed om at Vegdirektoratet ser et behov for å lage en kravspesifikasjon for denne type materialer. Ifølge Sæterdal spurte han Vegdirektoratet hvor lang tid arbeidet med kravspesifikasjonen ville ta, men fikk aldri svar.

– Fra mai 2015 til vi får avslag på søknaden i november i 2016 hørte jeg ingenting fra teknologiavdelingen i Vegdirektoratet. De har verken svart på telefon eller mail. At de ikke svarer på henvendelser og at de over to år etter vi søkte kommer med et avslag uten en god begrunnelse, er etter mitt syn arrogant oppførsel fra Vegdirektoratet, sier Sæterdal.

To år ikke normalt

Bettina Sandvin, leder for byggherreseksjonen i Vegdirektoratet, er enig i at behandlingstiden på over to år er altfor lang. Hun begrunner det blant annet med skifte av saksbehandler.

– Det er ikke normalt med en behandlingstid på to år, og vi må bare beklage at det har tatt veldig lang tid i denne saken. Vegvesenet som etat ønsker å besvare henvendelser så fort vi kan, men noen saker tar lengre tid enn andre. Det ideelle er selvsagt at man får tilbakemelding på når svaret på søknaden vil komme, men i denne saken har ikke det skjedd og det beklager vi, sier Sandvin.

«Tilfredsstiller ikke våre krav»

I avslaget fra Vegdirektorat, som er signert Bettina Sandvin og Jan Erik Henning, står det følgende:

«Vår sikringsfilosofi baserer seg på at berget brukes som selvstendig byggemateriale. Det medfører at sikringsmidlene må tillate en viss deformasjon. Vår referansebolt er B500NC bolt med tilhørende egenskaper i henhold til NS3576-3 både i tunnel og skjæringssikring. Boltene tilfredsstiller ikke våre krav i forhold til de mekaniske krav som vi stiller.»

– Vi må gi avslag fordi vi mener boltene det søkes om ikke tilfredsstiller standarden og da kan de heller ikke bli godkjent. Enkelt forklart så brukes disse boltene til å sy sammen fjellet etter at det er sprengt. Det betyr at bolten må tåle kreftene som påvirker fjellet som syes sammen. Glassfibermaterialet knekker ved en viss type belastning og det er årsaken til at vi ikke kan godkjenne boltene, forklarer Sandvin.

Forstår ikke begrunnelsen

Terje Sæterdal, stiller seg uforstående til avslaget fra Vegdirektoratet som han mener mangler en god teknisk begrunnelse.

– Det er et dårlig svar og jeg er faktisk ikke 100 prosent sikker på hva Vegdirektoratet mener. Jeg vil tro de tenker på at glassfiberboltenes skjærkrefter er noe svakere enn referansebolten i kamstål hvis de monteres med en meget skrå vinkel, nærmest som en spilingbolt. Ved normal sikring skal en bolt helst stå vinkelrett på flaten. Dersom en standard sikringsbolt monteres som en spilingbolt 90 grader på skjær, så er den feil montert, understreker Sæterdal.

Han påpeker at Vegdirektorat har fått dokumentasjon som viser at GFRP-boltene kan belastes med nesten det doble av en stålbolt med normal vinkel på fjellsikringsbolten.

Ironisk nok leverer Minova glassfiberbolter til Statens vegvesens utbygging av E134 i Kongsberg. Boltene brukes riktignok kun som arbeidssikring ved et lite parti i Kongsbergtunnelen (se egen sak), men i anbudet beskriver Statens vegvesen at glassfiberboltene som benyttes som arbeidssikring minimum skal ha en bruddlast som tilsvarer 20 millimeter kamstålbolter med stålkvalitet B500NC i henhold til kravene i NS3576-3.

– Her mener jeg Statens vegvesen møter seg selv i døra. De mener tydeligvis at glassfibelboltene er like gode som kamstålbolter når de brukes som arbeidssikring, men som permanent sikring blir ikke våre GFRP-bolter godkjent, sier Sæterdal oppgitt.

Gir seg ikke

Han er klar på at Minova ikke vil gi seg i denne saken.

– Vi kan ikke gi oss i en sak vi mener Vegdirektoratet tar feil og hvor de etter vårt syn ikke gir en tilfredsstillende begrunnelse. Vi har dokumentasjon som viser at boltene har egenskaper som er i henhold til kravene til permanent sikring, sier Sæterdal.

Vil ikke være vanskelig

Bettina Sandvin understreker at Terje Sæterdal og Minova selvsagt har mulighet til å klage på avgjørelsen eller søke på nytt og hun fremhever at det ikke noe målsetting for Vegdirektoratet og være mest mulig vanskelige når det søkes om å få godkjent nye produkter.

– Vi har strenge krav om at vi skal være helt sikre på at produktene tåler det de godkjennes for. De som ikke får produktene sine godkjent vil nok ofte oppleve både søknadsprosessen og oss som vanskelige, sier Sandvin.  

– Vegdirektoratet mangler kompetanse

Daglig leder Edmund K. Ness i Visinor Import AS jobber med import av fjellsikringsutstyr og kjenner godt til kvalitetene glassfiber og andre komposittmaterialer innehar. Han mener avslaget Minova har fått på sin søknad viser at Vegdirektoratet mangler kompetanse på dette området og han synes det er synd at Vegdirektoratet kommer med det han mener er et intetsigende svar etter en behandlingstid på over to år.

– Terje Sæterdal og Minova burde først og fremst få en beklagelse for sen saksbehandling og så burde Vegdirektoratet behandlet søknaden på en ordentlig måte, sier han.

Ness understreker at det finnes omfattende forskning og dokumentasjon som viser at komposittmaterialer er overlegent stål i styrke, og han minner om at materialets letthet og styrke er grunnen til at det blir brukt til alt ifra dekker på oljeplattformer til flyindustri og militære krigsskip. Til og med helikopterrotorer er laget av komposittmateriale, ifølge Ness.

– Jeg er overbevist om at denne type komposittmaterialer er fremtiden også ved fjellsikring. Vegdirektoratet mangler åpenbart vilje til å se nærmere på kompetansen som finnes på dette området. Jeg mener de nå bør gå sammen med de rette fagmiljøene og fremskaffe den nødvendige dokumentasjonen slik at tunnel- og fjellsikringsbransjen kan dra nytte av fordelene denne type materialer har. Når det kommer til miljø, transport og håndtering så er dette materialet overlegent stål, poengterer Ness.

Bettina Sandvin, leder for byggherreseksjonen i Vegdirektoratet, mener de generelt er flinke til å utnytte kompetansen fra andre fagmiljøer.

– Generelt vil jeg si at vi har lang og god erfaring med å samarbeide med ulike deler av bransjen, for å utnytte hverandres kompetanse. Det er veldig positivt med stadig utvikling av både materialer og produkter. Vi må være sikre på kvaliteten før vi tar nye produkter og materialer i bruk. Dette gjelder spesielt når det kan ha konsekvenser for sikkerhet, slik som ved sikring i tunnel, kommenterer hun.

 Lettere sikringsarbeid for Implenia

– For de som jobber i tunnelen er det først og fremst vekten på glassfiberboltene som er den store forskjellen sammenlignet med tradisjonelle kamstålbolter.

Det sier anleggsleder Christian Alseth i Implenia Norge.

Selskapet bygger parsellen E134 Myntbrua – Trollerudmoen, som er en av tre store parseller ved utbyggingen av E134 Damåsen – Saggrenda gjennom Kongsberg.

Krysser under Sørlandsbanen 

Det er i forbindelse med drivingen av et lite parti av Kongsbergtunnelen Statens vegvesen har beskrevet bruk av glassfiberbolter til arbeidssikring. Det er Veidekke som har hovedansvaret for tunnelen, men Implenia driver rundt 100 meter av toløpstunnelen fra den ene siden.

– I det partiet vi driver krysser tunnelen under Sørlandsbanen med meget lav overdekning.

Bruken av glassfiberbolter er et sikkerhetstiltak fordi Statens vegvesen har sett på risikoen for returstrøm i det toget kjører forbi rett over tunnelen. Ved bruk av glassfiberbolter istedenfor standard kamstålbolter unngår vi faren for at det går strøm i boltene under montering, opplyser Alseth.

Første prosjekt

Implenia er det første selskapet som bruker Minovas glassfiberbolter i et norsk prosjekt. Alseth mener det har vært en positiv erfaring og han ser helt klart fordeler hvis glassfiberboltene også kan brukes ved permanent sikring.

– Med tanke på monteringen og belastningen for arbeiderne så er dette et godt alternativ som gjør arbeidet betydelig lettere, sier Alseth.

Ifølge Terje Sæterdal i Minova veier glassfiberboltene cirka en tredjedel av hva en kamstålbolt gjør.

Flere fordeler

Ifølge Minova har GFRP-boltene flere fordeler. Høy korrosjonsmotstand, sterkt materiale med høy vridningsmotstand, og motstandsdyktig mot temperaturforandringer er noen av egenskapene selskapet trekker frem.

– Vi garanterer en levetid på 60-70 år på polyesterboltene og velger man en vinylesterbolt, så snakker vi en levetid på inntil 120 år. Stålbolter har ikke samme levetiden, ikke minst ved undersjøiske tunneler hvor de knapt blir 25 år gamle før de må skiftes ut, avslutter Sæterdal.