Vi trenger mer sløyd i skolen

Vi trenger flere praktikere i Norge - og i byggenæringen er det som vi alle vet mangel på dyktige håndverkere. De praktiske fagene trenger dermed all den drahjelp de kan få - og det at de praktiske fagene gjennom år er blitt nedprioritert i grunnskolen hjelper selvsagt ikke. Gi oss mer sløyd på skolen igjen!

Alle som har levd noen år husker nok godt sløydtimene på skolen - faget som i så stor grad skilte seg fra de andre fagene. Det er ikke sikkert nytteverdien var enorm ved alt som ble gjort her - men det ga nyttig innspill de de mange med ti tommeltotter – men aller viktigst, det bidro til å løfte de som var dyktige med hendene og så for seg en fremtid der man skulle bygge og skape noe og kanskje ikke ønsket en kontorjobb. Gjennom de senere årene er dette ikke lenger et prioritert fag på skolene rundt om i landet - og praktikerne har mistet noe som kunne ha stor betydning for videre valg i livet.

Vi har i dag faget kunst og håndverk i grunnskolen. Vi er helt enig med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som mener det er blitt for mye kunst og for lite håndverk i dette faget. Når hørte du sist om at barna hadde hatt en sløydtime på skolen?

Hovedårsaken til dette handler om prioriteringer og penger. Det er selvsagt langt dyrere å organisere skikkelig undervisning i praktiske fag som sløyd, enn typiske kunstfag som hverken krever store investeringer i maskiner og utstyr eller materialer. Disse timene kan tas i de vanlige undervisningsrommene - sløyd må ha spesialrom og mye ekstra og tidvis dyrt utstyr. Om det da ikke ligger inne mer spesifikke krav rundt hvilken undervisning som skal tilbys - vil landets skoler velge vekk fag som sløyd - det tar for stor del av den totale økonomiske pakken.

Kunnskapsministeren ønsker nå å få løftet sløyd og de andre praktiske fagene i skolen - og det er meget positivt. Dette trengs helt opplagt. Og for byggenæringen vil dette faktisk kunne ha stor betydning for den videre rekrutteringen. Riktig undervisning fra tidlig alder kan være helt avgjørende for videre veivalg. Nedprioriteringen av sløyd og andre praktiske fag er dessverre også med på å underbygge holdningen om at praktisk kunnskap ikke er viktig nok i dagens samfunn. Det er selvsagt helt feil signaler å sende ut, og stemmer slett ikke med hvilken kompetanse arbeidslivet etterspør.

Men skal man få de praktiske fagene tilbake i skolen - må det settes krav etterfulgt av penger. Undervisningsministeren må sette krav om at skolen skal ha praktiske fag på timeplanen – men det er nok vanskelig å få til en god løsning uten at det spyttes inn noen ekstra kroner. Man kan selvsagt prioritere enda bedre og spare inn andre steder - men da er det ikke sikkert man vil få et fullgodt tilbud. For landets videre utvikling vil det opplagt være god samfunnsøkonomi å bruke mer penger på praktisk opplæring i grunnskolen. Man kan ikke stå og snakke opp fagene og at man behøver flere fagarbeidere uten at man setter inn tiltak som virkelig nytter. Det som vil hjelpe er å prioritere nye midler til et praktisk løft i grunnskolen. Om man bør skille kunst og håndverk i to fag, som det er foreslått, er ikke det viktigste. Det avgjørende er at det settes krav og at man er villige til å bruke midler til å nå målene som settes.

Det kan godt være at en rekke av landets grunnskoler også kunne ha god nytte av å alliere seg med byggenæringen rundt om i landet i et slikt praktisk løft. Byggenæringen trenger sårt flere fagarbeidere - og mange virksomheter vil helt sikkert kunne bidra til å få de praktiske fagene tilbake i grunnskolen - enten gjennom god bistand i undervisningen eller som bidragsytere i å skaffe verktøy og utstyr. Skal vi få til et skikkelig yrkesfaglig løft her i landet må det starte et sted – og det finnes da selvsagt ikke noe bedre enn å starte så tidlig som mulig - i grunnskolen.