Les Byggeindustrien digitalt
Av de 8.326 søknadene om støtte som har kommet inn til Norsk kulturminnefond siden oppstarten i 2003, har til sammen 886 kommet fra byene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand og Tromsø, skriver Kulturminnefondet i en pressemelding torsdag.
– Det er altfor få i forhold til bygningsmasse og folketall. Det er ikke bare gamle stabbur som forteller om fortiden, kulturminner er så mye mer, sier direktør Simen Bjørgen i Kulturminnefondet.
Han ønsker seg flere søknader fra byene.
Nærmere 6.000 bygninger i Norge er fredet.
Verneverdige kulturminner er det mange flere av, og Kulturminnefondet anslår at tallet ligger på rundt en halv million. De har et mindre strengt vern, og er som regel privateid. Støtte til restaurering kan søkes fra Kulturminnefondet, som deler ut nærmere 90 millioner kroner årlig, heter det i pressemeldingen.
– Et kulturminne er alle fysiske spor som vitner om hvordan folk levde før. Bor du i en bevart generasjonsbolig i byen, kan du dermed være berettiget støtte til oppussing. Et viktig poeng er at oppussingen ikke ødelegger den historiske verdien, men at særpreg og arkitektoniske detaljer bevares, sier Bjørgen.
Stolthet på bygda
Det er ikke færre kulturminner i byene enn på bygda, ifølge sjefen for Kulturminnefondet.
– Jeg tror skjevheten i søknadsmengden til oss kan ha å gjøre med at folk på bygdene blir oppdratt til å være stolte av lokalsamfunnet sitt. Da skapes også en større bevissthet om kulturminner i området. I pulserende byer med mye tilflytting, er det kanskje vanskeligere å se for seg at man sitter med verdifulle kulturminner som er viktige for nasjonens historie, sier Bjørgen.
13.000 kulturminner i Oslo
Det mangler ikke på kartlegging fra det offentlige. I Oslo står 13.000 kulturminner i Byantikvarens oversikt over bevaringsverdige bygninger og anlegg. Svært mange bygårder i sentrum står også på gul liste.
– Kulturminner i byen er for eksempel byrom og gatemiljøer, murgårder fra slutten av 1800-tallet og funkis fra 1930-tallet, etterkrigsbebyggelse i Groruddalen og kulturminner fra andre verdenskrig. Det er svært viktig at vi klarer å ta vare på dem nå som Oslo skal vokse og det skal bygges mye nytt, sier byantikvar Janne Wilberg i Oslo.
Også Byantikvaren kan bevilge midler til oppussing av privateide kulturminner, men potten er på kun 1,5 millioner. Tilskuddsmidlene gis blant annet til istandsetting av originale vinduer, utbedring av opprinnelig taktekking, bruk av kalkpuss og kalkmaling på murgårder med riktig fargesetting, prosjektering av større restaureringsarbeider, brannsikring med mer.
Se hvilke Oslo-bygårder som er underlagt forskjellige graderav vern her.