Erik Lahnstein sier Norge får et mer effektivt og miljøvennlig transportsystem når flere bruer godkjennes for 60 tonn.

Åsmund Lang

Sparer titalls millioner på bru-gransking

Over 8.900 fylkesveibruer har i rekordfart blitt godkjent for 60 tonn tunge vogntog. Skogeierne jubler for billigere og mer miljøvennlig tømmertransport.

Statens vegvesen er i full gang med å gjennomgå bæreevnen til i alt 11.288 fylkesveibruer. Så langt er over 9.000 bruer blitt vurdert, og i alt 8.902 av dem er blitt godkjent for transport på 60 tonn.

Administrerende direktør Erik Lahnstein i Norges Skogeierforbund sier arbeidet gjør at tømmernæringen sparer flere titalls millioner i transportkostnader.

– Det er utrolig gøy at Statens vegvesen har satt trykk på dette arbeidet. Det er et veldig viktig skritt på veien for et mer effektivt og miljøvennlig transportsystem, sier han.

Ferdig neste år
Bakgrunnen for gjennomgangen er at regjeringen åpnet for vogntog på 60 tonn i 2013. Samme år ble det bevilget 100 millioner totalt for å finne ut hvor mange bruer som tåler tyngden.

I fjor sommer og høst gjennomgikk vegvesenet 5.000 bruer på riksveinettet. Resultatet ble at 88 prosent av dem kunne åpnes for vogntog på 60 tonn.

Deretter begynte gjennomgangen av bruene på fylkesveiene for fullt, og jobben skal etter planen være ferdig innen utgangen av neste år.

– Arbeidet gjør at vi kan bruke større kjøretøy. Dermed reduseres antall transporter, noe som igjen gir mindre transportkostnader. Våre beregninger viser at bransjen sparer rundt 50 millioner årlig bare på endringene som er gjort på riksveiene, sier Lahnstein.

Ytterligere besparing

Oppskriving av så langt 8.902 bruer på fylkesveiene vil bety besparelser på enda større summer.

– Det er for tidlig å si hvor mye vi sparer på fylkesveibruene som kan åpnes for 60 tonn. Vi har ikke gjort isolerte beregninger, men kan likevel si at utbedring av så mange bruer og flaskehalser vil bety flere titalls millioner, sier han.

Prosjektleder Knut Grefstad i Statens vegvesen sier arbeidet i stor grad består av å gjennomgå bruregistre, kvalitetssikre data og digitalisere papirbasert dokumentasjon.

– I registrene våre har vi oversikt over når bruene er bygd, og hva slags lassforskrift de er bygd etter. Vi gjennomgår all informasjonen, og sorterer ut de som enkelt kan oppskrives til 60 tonn, sier han.

– Nye broer og de som er bygd etter 1969 kan i de fleste tilfeller skrives opp uten at det er behov for nye bæreevneberegninger. De er allerede dimensjonert for mer enn 60 tonn, men det må likevel tas en grundig kontroll av dataene for at vi kan forsikre oss, legger han til.


Les hele artikkelen i neste utgave Byggeindustrien.