Ovnshus C, Hydroparken på Notodden. Foto: Per Berntsen

Norges nye verdensarv presenteres på Norsk murdag

Industriarven Rjukan - Notodden ble innskrevet i UNESCOS verdensarvliste sommeren 2015. Dette får innvirkning på hvordan antikvarisk rehabilitering utvikles som fagområde innen mur- og betongbransjen. 

- Mur og betong er altså ikke bare symbolmaterialer som representerer moderne samfunnsutbygging. Bruken av mur og betong i industribygging er også en viktig del av vår verdensarv på lik linje med Vestlandets fjorder, heter det i en melding fra Byggutengrenser.

Norsk murdag i Oslo 21. april vil deltagerne bli nærmere kjent med det nye verdensarvområdet og hvilke oppgaver som ligger innenfor antikvarisk rehabilitering av bygg og anlegg. Dette er et fagområde som i årene framover vil kreve ny kunnskap i hele verdikjeden fra byggherre via arkitekter, rådgivende ingeniører, entreprenører til leverandører

Det er i dag cirka 1.000 objekter på Unescos verdensarvliste. For å komme på denne lista må objektet være av ”Outstanding Universal Value”. Miljøverndepartementet oppførte i 2009 Rjukan/Notodden/Odda/Tyssedal som representanter for industrihistoriske kulturminner for vannkraft og kjemisk industri på Norges tentative liste til Unescos verdensarvliste. Odda/Tyssedal ble i 2012 tatt ut av søknaden. Beslutningen om innskriving av Rjukan – Notodden industriarv fant sted i Bonn, Tyskland den 5.juli 2015.

Verdensarven er fortellingen om vannet fra Hardangervidda som renner østover til Rjukan og Notodden, vannet som blir omgjort til elektrisk energi, elektrisk energi som brukes til å bygge opp en kjemisk prosessindustri og ikke minst prosessindustrien som produserer verdensproduktet kunstgjødsel.

-Vi snakker om historien til Norsk Hydro men like mye om betong- og murbygg som er sentrale deler av Norges kulturarv. Vi snakker om starten på den andre industrielle revolusjon, og starten på det som har blitt kalt den norske velferdsmodellen, heter det i meldingen.

Noen av utfordringene med slik rehabilitering er å bevare de over 100 år gamle byggene og anleggskonstruksjonene uten å endre uttrykk i overflate og struktur samtidig som byggemetodene og håndverkstradisjon rundt år 1900 blir gjenskapt. Arbeiderboligene, kraftstasjonene Vemork og Såheim og selve fabrikkene ble tegnet av unge, norske arkitekter. De ga byggene et moderne formspråk, og designet selv detaljer som parkbenker og postkasser så alt skulle passe sammen.

For å utvikle teknikker og sikre fagkompetanse er det nå tatt initiativ til å etablere utdanningstilbud som skal ivareta kompetansebehov for antikvarisk behandling av både mur og betongbygg. Kommunene i det nye store verdensarvområdet vil på denne måten sikre at både beskrivende ledd og utførende entreprenører bidrar til å bevare den norske bygg- og anleggskulturen.

Bygningsmassen og anleggene som inngår i verdensarvområdet er knyttet til:

Kraftproduksjonen med dammer, tunneler og kraftstasjoner

Fabrikkområdene med ulike produksjonsmetoder for kunstgjødsel

Byene Rjukan og Notodden som ”company towns”

Transportåren Rjukanbanen -Tinnosbanen med tog, 2 ferjer, 2 kaianlegg og 1 slipp samt utvalgte stasjonsområder

Planene er svært omfattende, og er det mest komplekse verdensarvprosjektet som er sendt fra Norge. Selve verdensarvområdet er definert fra Møsvannsdammen til vannfronten på Notodden - et 92 km.

Les mer om arrangementet her