<p>Ole Wiig<br></p>Tordenskjold Bydel. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftNyhavna. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftTrondheim havn Brattøra. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftIllustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftSituasjonsplan Vestre kanal. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / RiftSituasjonsplan Brattøra. Illustrasjon: Arkitektfirmaet Narud Stokke Wiig / Rift

Ambisjon for miljøbyen Trondheim: Europas mest attraktive by

Manglende handlekraft i byutviklingen har nå gitt Trondheim en unik mulighet til å bli en klimavinner og et miljøfyrtårn også i en internasjonal sammenheng. Når verdens ledere skal samles til neste klimamøte etter Paris kan de peke på trønderhovedstaden og si: Look to Trondheim.

Ole Wiig

Faglig leder
NSW Arkitektur

Det redskapet byens politikere har til rådighet er store sentrumsnære arealer mot sjøen som er perfekt egnet for en miljøvennlig byomforming. En slik transformasjon vil gjøre det mer attraktivt å bo og arbeide i Trondheim, og være et svært lønnsomt prosjekt for både kommunen og dens innbyggere.

Vårt arkitektfirma har i et prosjektsamarbeid med TOBB beregnet at det vil være fullt mulig å skaffe bolig til 50 000 flere mennesker i sentrum innen 2050.

Bystyret bør snarest instruere rådmann og byplankontor om å satse fullt ut på å omforme Trondheim sentrum til en storby i ordets rette forstand. En test på om en slik vilje er til stede får vi når bystyret om kort tid skal behandle kommunedelplanen for Nyhavna. Det er varslet at den vil bli fremlagt fra administrasjonen om få uker etter utallige utsettelser.

Det er naturligvis markedet som til syvende og sist vil avgjøre hvor mange som vil bosette seg i den sentrumsbaserte fjordbyen, men den dominerende trend i verden er en sterk urbanisering. Det er ikke bare trendy, men også fremtidsrettet, med nærhet til skole, arbeid, barnehage, butikker og kulturtilbud. Den urbane trenden har for lengst også innhentet trønderne. Det ser vi ikke minst på den store interessen for attraktive, sentrumsnære boligprosjekter på Nedre Elvehavn, Lade, Rosenborg og Ila. Det er ikke nødvendig å forby bruk av bil, men bil og buss blir en mindre nødvendig del av hverdagen. De unge idag - og stadig flere av oss litt opp i årene - er overbevist om at vi må ta miljøet på alvor. Det gjelder ikke bare klima, men også bomiljøet. Derfor er det viktig at fremtidens Trondheim gir rom for store grønne lunger og en bypark som beriker miljøet i sammenlignbare byer, men som Trondheim mangler.

Beliggenheten ved fjorden og nærheten til sjøen gjorde at våre forfedre etablerte en by her. Sjøen er byens viktigste attraksjon, deretter kommer Nidarosdomen. Store deler av de attraktive sjøområdene kan med forholdsvis enkle grep omformes til del av en pulserende sentrumsby, som en naturlig utvidelse av Midtbyen. Muligheten ble nylig nærmere beskrevet på reportasjeplass i Adresseavisen som i snart 20 år har vært pådriver for en slik utvikling. Storparten av sjøområdene det her gjelder eies av det interregionale havneselskapet med Trondheim kommune som majoritetseier. Trondheim Havn har også nylig klart gitt uttrykk for at havneselskapet ønsker å være en offensiv tilrettelegger for byomforming av arealer som havna eier.

I et samspill mellom byens myndigheter og eiendomsutviklere har det skjedd mye positiv byutvikling i Trondheim de senere årene. Det mest positive i et helhetlig byutviklingsperspektiv er Nedre Elvehavn som under ledelse av kreative personer som Terje Roll Danielsen sørget for å forene bolig, næring, kontor og kultur på en forbilledlig måte. I Midtbyen og på Brattøra har det også skjedd mye positivt på dette felt, men med større vekt på næring og kontor. På den måten har ubalansen mellom bolig og næring økt, og Brattøra en blitt en amputert bydel som først og fremst lever sitt liv på dagtid. Nå må det hovedsakelig satses på å bygge boliger - mange boliger - for å skape en komplett storby som folk både kan arbeide, bo og leve i.

I sum vil en slik byutvikling - gjort på den riktige måten - få store, positive konsekvenser:

· Et attraktivt og urbant bomiljø som viktigste komponent i et komplett bysentrum

· En sterkere vitalisering av Midtbyen enn noe annet tiltak kan utløse

· Redusert biltrafikk og mindre belastning på trafikkårene

· Mulighet for å betjene kunnskapsbyen i takt med at NTNU realiserer sin éncampusmodell nær sentrum

· Grunnlag for en variert bebyggelse for å dekke ulike behov og livsfaser - unge, eldre, barnefamilier – også med rom for utleieboliger og sosial boligbygging.

· Økonomisk grunnlag for å bygge en bypark på Brattøra, som byen trenger.

De som styrer Trondheim bør ha langt større ambisjoner på byens vegne enn det som hittil er kommet til uttrykk. Trondheim bør ha ambisjon om å bli Europas mest attraktive by. Det krever en fremtidsrettet sentrumsutvikling. Det bør utarbeides et klimaregnskap som sammenligner en fremtidig byfortetting for 50.000 mennesker med å realisere «brøsetbyer» utenfor sentrum.

Byens myndigheter oppfordres også til å se enda lenger mot et «bymiljøregnskap» som utvider klimaregnskapet til å inneholde urbane livskvaliteter som fremtidens byboere vil etterspørre. Vi vil da kunne møte ambisjonen om å bli Europas mest attraktive by. Ballen er klar til å sparkes i mål, slik vi husker det fra Odd Iversens glanstid.