Mer svinn i norske butikker, organisert krim øker

499 butikker og detaljhandelskjeder i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, som til sammen representerer 10 270 butikker, svarte på undersøkelsen Infratek Annual Retail Theft Survey (IARTS), som ble utført for tredje år på rad i perioden juni – august 2015. Informasjonen som ble gitt, omhandlet perioden juli 2014 – juni 2015. Spørreskjemaet inneholdt 41 spørsmål som til sammen er ment å reflektere svinnproblematikken i Norden.

Norsk nett-svinn øker mest
Detaljhandel på nett vokser raskere enn i vanlige butikker, dette er gjennomgående for hele Norden. I tråd med dette øker også butikkenes online-svinn, som følge av falske bestillinger og betalingssvindel. Det dreier seg her om netthandel fra så vel detaljhandelsbedrifter som har online salgskanaler, som de som kun opererer på nett.

Falske bestillinger betyr at kriminelle for eksempel får sendt varer til adresser som de har leid for kort tid, og når butikken oppdager at de ikke har fått pengene sine, har de kriminelle forsvunnet. Betalingssvindel er når det benyttes stjålne kreditt- og debetkort til å betale med.

Danske butikker er generelt hardest rammet av nettsvinn, men sammenlignet med i fjor er det norske butikker som opplever størst økning i nettsvinnet; en oppgang på hele 18,5 % sammenlignet med i fjor.

Hva stjeles?
Både i 2013 og 2014 toppet barberprodukter listen over hvilke produkter i Norden som er mest populært å stjele. I år er det datatilbehør som troner øverst (4,3 %, se tabell 20), mens barberprodukter er skjøvet ned på andreplass (4,2 %). På tredjeplass finner vi batterier (3,8 %), som har gjort et hopp opp fra fjorårets 5. plass.

Norske butikkansatte stjeler for de høyeste verdier
Butikktyver er fortsatt hovedårsaken til svinn i butikkene, mens uærlige ansatte stikker av med størst verdier i gjennomsnitt – og norske butikkansatte er i så måte de som velger seg varer av størst verdi.

Tyver står altså for halvparten av alt svinn, nærmere bestemt 53 %,men prosentandelen av tap som følge av uærlige ansatte ligger i gjennomsnitt på 29 %. Tallene viser at norske butikkansatte ligger like under snittet ved å stå for totalt 29 % av svinnet.

Totalt svinn blant respondentene i hele Norden ble som nevnt beregnet til å være 22,2 milliarder norske kroner. Dette beløpet inkluderer også administrative feil som feilprising og –fakturering, i tillegg til de rent kriminelle faktorene tyveri og svindel. Av dette var nær 11,8 milliarder norske kroner, tap som følge av butikktyver, og 6,4 milliarder kroner på grunn av uærlige ansatte.

Mens nordiske butikktyver i gjennomsnitt stikker av med verdier for i overkant av 453 norske kroner, er tilsvarende tall for uærlige butikkansatte 2 118 norske kroner. Norske butikkansatte med urent mel i posen tar med seg varer med størst gjennomsnittsverdi; hele 2 345 kroner.

– I denne utfordrende markedssituasjonen er det overaskende og trist at ansatte ikke er mer redd for arbeidsplassen sin, og velger å utsette arbeidsgiver konkursrisiko ved å stjele, sier Tuhus.

Organisert kriminalitet øker år for år
Organisert kriminalitet ser ut til å være et økende problem for detaljhandelen i Norden. Et større antall butikker opplevde å bli utsatt for organisert kriminalitet i år sammenlignet med året før: 34 % i 2015 sammenlignet med 31 % i 2014 og 27 % i 2013.

Poser fôret med metallfolie, som forhindrer at alarmen går på en del varesikringssystemer når man forlater butikken med stjålne varer, er et økende problem for butikker over hele verden. Særlig anser norske butikker dette som et problem; over 80 % av de spurte mener at de i stor eller nokså stor grad er sårbare for metallfolieposer. På nordisk nivå svarer over 75 % at de i stor eller nokså stor grad opplever risiko knyttet til forbrytere som bruker metallfolieposer.