Foto: Pål Hoff

Murbransjens transformasjonspris går til Høgskolen i Bergen

Rehabilitering, ombygging og gjenbruk av eksisterende bygg er et svært aktuelt og framtidsrettet tema som fortjener større oppmerksomhet. Murbransjen har derfor valgt å opprette en ny «transformasjonspris» som spesielt skal framheve gode prosjekter som løser slike oppgaver på en forbilledlig måte.

Høgskolen i Bergen

Byggherre: Statsbygg

Arkitekt: hlm arkitektur as og Cubo Arkitekter A/S

Murarbeider: Murmester Aastvedt AS og Fyllingen Flis og Mur AS

Om murbransjens transformasjonspris

Murbransjens transformasjonspris er etablert i 2015 for å stimulere til å ivareta eksisterende murkonstruksjoner når gamle bygninger skal ombygges, ev også på- eller tilbygges. Prisen går til bygg i Norge der eksisterende murkonstruksjoner integreres i nybygg på en arkitektonisk, håndverksmessig og teknisk god måte.

Utdeling av Murbransjens transformasjonspris gjøres i et samarbeid mellom Norske arkitekters landsforbund og Norsk Murforum. Norsk Murforum representerer den norske murbransjen og er en del av byggutengrenser.no.

Jury Murbransjens transformasjonspris 2015:

Sivilingeniør Ole H. Krokstrand, OK-Partner (juryleder)

Sivilingeniør Preben Jensen, Multiconsult AS

Ingeniør Mari Flaata, redaktør mur+betong

Sivilarkitekt MNAL Gro Eileraas (oppnevnt av NAL)

Sivilarkitekt MNAL Jostein Bjørndal (oppnevnt av NAL)

Prisutdelingen:

Murbransjens transformasjonspris ble delt ut under Norsk Murdag 12. mai på Hotel Grand Terminus, Bergen

Årets pris går til Høgskolen i Bergen.

Høgskolen i Bergen er en videreføring av vinnerutkastet i paralleltoppdrag i regi av Statsbygg. Som det eneste av de innleverte konkurranseforslag la vinnerprosjektet til grunn å bevare de eksisterende, store verkstedhallene i tegl.

" De nærmere 100 år gamle teglbygningene, som huset verkstedareal for vedlikehold av jernbanevogner, gis sentrale og viktige funksjoner i et nytt, moderne høyskoleanlegg. Den gamle bygningsmassen har vært premissgivende for utformingen av en ledig og funksjonell plan, og nye bygningsvolumer er på en overbevisende måte integrert i det eksisterende bygningsmiljøet. Fellesfunksjoner er plassert i de opprinnelige teglbygningene sentralt i anlegget. Disse bygningene er omsluttet av en ny sokkeletasje utført i tegl som danner base for en rekke nye funksjoner. De gamle teglbygningene bidrar til å gi høyskolen sin identitet.

Det er vist stor forståelse og omsorg for detaljer, og historiske elementer beriker anlegget. Nytt og gammelt spiller sammen i et balansert arkitektonisk uttrykk uten klisjeer og kopiering. Det gamle industriområdet er omformet og gjenoppstår i en ny sammenheng, og en moderne utdanningsinstitusjon tilføres historie og gis et inspirerende læringsmiljø.

Gamle vinduer og porter er beholdt – med nytt forseglet glass montert på innsiden for å tilfredsstille dagens krav. De store, gamle industriportene er enkelte steder fastmontert i åpen posisjon og har således også stor symbolverdi. Hallenes elegante og meget spinkle takkonstruksjoner er bevart, til tross for tekniske komplikasjoner. Dette er vesentlig for opplevelsen av hallenes opprinnelige uttrykk. I tillegg er gamle industrielementer, så som skinneganger, vaktbod og dreieskive bevart, noe som gir både historisk informasjon og spennende tilskudd til opplevelsen av stedet.

Gamle teglkonstruksjoner er forbilledlig rehabilitert og inngår med en selvfølgelig tilstedeværelse i anlegget, både utvendig og innvendig. Det er nedlagt store ressurser i å rense, utbedre, tilbakeføre, supplere og oppgradere gamle teglvegger. Sammen med ny tegl i den omsluttende sokkeletasjen understreker løsningene teglsteinens kvaliteter, varierte uttrykk og mange bruksområder – og ikke minst holdbarhet.

Både oppdragsgiver og arkitekter har vist stor vilje til å ivareta vår kulturarv. Sammen med rådgivende ingeniører og dyktige håndverkere har de vist at bevaring og integrering av historiske bygg kan gi fremragende løsninger av store og komplekse byggeoppgaver. Teglens fortreffelighet som byggemateriale demonstreres på en overbevisende måte", heter det i en uttalelse fra juryen.

- Høgskolen i Bergen vil med sine særegne kvaliteter og arkitektoniske verdi være en viktig referanse i framtidige transformasjonsoppgaver, uttaler juryens leder Ole H. Krokstrand.